Forsikring på så billige gjenstander er uansett bortkasta reint økonomisk sett. Grovt sett kan ein dele skader inn i fire kategorier:

1. Skjeldne og billige skader.
2. Skjeldne og dyre skader.
3. Vanlige og billige skader.
4. Vanlige og dyre skader.

1 er bortkasta å forsikre seg mot. Det er skjeldent, og det er billig. 3 havner stortsett i samme kategori, dessuten vil ingen forsikringsselskap selge et produkt med tap, ergo vil forsikringa her koste meir enn å utbetre feila. 4 får du ikkje forsikra deg mot med mindre du betaler ekstremt mykje. 2 kan du forsikre deg mot, men spørsmålet er om det lønner seg. Om du har råd til å cashe ut det kostnaden blir uten store problemer lønner ikkje ei slik forsikring seg. Har du ikkje råd lønner slik forsikring seg.

For min del vil det sei at for en laptop så har eg uten viare råd til å kjøpe ny på dagen om noko skulle skje. Det er rett og slett ikkje verdt å bruke pengar på forsikring. Forbrukerkjøpslova dekker uansett alt som ikkje er min feil. Og kjører eg over den med bilen så kan eg gå og kjøpe ny på dagen, uten vesentlige økonomiske problemer.

Med bil er jo ansvarsforsikring lovpålagt, men det er også fornuftig. Det er liten sjans for at du får bruk for den, men den kan bli ekstremt dyr (situasjon #2 over). Difor er det fornuftig å dele kostnaden med en hendelse som involverer ansvarsforsikringa over mange personer! For ein person kan det rett og slett vere total økonomisk ruin å ikkje ha ansvarsforsikring. Med andre ord ein situasjon med liten sjanse men ekstreme virkninger om det inntreffer.

Så tenk før en forsikrer seg. Er gjenstanden slik prisa at en uten videre har råd til å kjøpe ny så er forsikring *alltid* bortkasta.