Jeg har nettop lest boka "Fittstim", etter en liten debatt med en veninne av meg om feminisme. Jeg har alltid blitt provosert av feminismer, men nå gikk det litt over streken, og jeg føler jeg må dele mine tanker om saken.


feminisme ~is'me -n
teori om politisk, økonomisk og sosial likestilling mellom kjønnene.

Hva? Men dette har da på ingen måte noen ting å gjøre med

feminin a1 (også utt -ni>n; fra lat., av femina 'kvinne')
1 som er typisk for kvinner i motsetning til menn, kvinnelig f-e egenskaper / f- eleganse, sjarm / om mann: lite mandig han har et f-t utseende / virke f-
2 språkv: som er av grammatisk hunkjønn f-e substantiver

Så hvorfor kalle det feminisme? Den "offisielle" idéen om feminisme nå for tiden er at kjønnene skal være likestilte politisk, økonomisk og sosialt. Allikevel er det slik at de fleste kvinner som kaller seg feminister kjemper for kvinners rettigheter. Jeg har ikke snakket med én eneste feminist som virkelig jobber for likestilling.

Når man skal ha en saklig diskusjon med en feminist begynner de alltid å skli langt ut mot det usaklige lenge før du i det hele tatt har fått presentert din sak, omtrent som om man skulle diskutert evolusjon med en troende kristen. Det er som oftest en eller annen versjon av at feminister er så fantastiske mennesker, for de kjemper for likestilling og rettigheter til alle og enhver. Ingen skal bli undertrykt, og vi skal alle ha de samme mulighetene. Men hvis dette er sant: Hvorfor heter det Feminisme og ikke likestillingskamp eller noe liknende?

Fordi de kjemper for kvinners rettigheter. La oss ta et eksempel: "Stopp vold mot kvinner"-kampanjene. En god sak. La oss stoppe vold blant mennesker som lever sammen, som mann og kone eller samboere. Det virker helt forferdelig å bli angrepet av noen som står en så nær. Men noe skurrer. Vold mot kvinner? Det er da sannelig mange kvinner som er voldelige mot menn også. Jeg har selv opplevd det fra noen jeg er glad i. Problemet er som oftest at det er store mørketall når det kommer til vold mot menn, fordi de har vanskeligere for å innrømme det eller søke hjelp, eller de tar det ikke like ille opp. Hvorfor ikke jobbe mot vold i hjemmet? Fordi de jobber for kvinners rettigheter, ikke likestilling.

Annet eksempel: "Kvinners kropp, kvinners valg. Stopp seksuell trakassering." Dette er en kampanje jeg ser støtt og stadig i flere forskjellige former, og jeg blir like provosert hver jævla gang. Skal liksom seksuell trakassering være noe som er unikt for jenter? Er det bare jenter som har en kropp kanskje? Det er mange gutter (undertegnede inkludert) som har vært asosiale, usikre og tilbaketrukne i ungdomsskolealder, og blitt trakassert av de selvsikre og "populære" jentene på skolen for morroskyld. Seksuell trakassering er noe dritt, og gjør at man blir usikker på seg selv, og trekker seg enda mer tilbake. Og det er utrolig vanskelig for en gutt i denne situasjonen å gjøre noe som helst, spesielt si i fra til noen. Hvorfor ikke "Din kropp, Ditt valg. Stopp seksuell trakassering."? Fordi de jobber for kvinners rettigheter, ikke likestilling.

Tredje eksempel: Voldtekt. En sak som alltid blir profilert som om det kun er kvinner som blir voldtatt hele tiden. Når feminister skal fortelle om hvor forferdelig voldtekt er starter de som oftest med noe i duren: "Voldtekt er ikke bare et angrep mot en jentes kropp, men også mot jentas sjel. Og det er dette angrepet som er værst." En som har blitt voldtatt er som oftest nedbrutt psykisk, og sliter med dette i lang tid. Ettersom 56% av alle (registrerte) voldtektsofre kjente gjerningsmannen (finnes det noe kjønnsnøytralt, eller likestilt om du vil, begrep for "gjerningsmann"?) på forhånd, er det mange som blir nedbrutt ikke bare under voldtekten, men også før, og det er ofte slik en overgriper får kontroll over ofret så voldtekten kan gjennomføres. Dette gjelder særlig de uregistrerte voldtektene, og undersøkelser har vist at under én av tjue voldtekter blir anmeldt. Allikevel virker det som om 99% av feminister tror at menn ikke kan bli voldtatt fordi "De har utovertiss." Det har vært flere saker i det siste om kvinnlige lærere som har tilnærmet seg og seksuelt utnyttet mannlige elever. Det er heller ikke å legge skjul på at det er tilfeller der menn voldtar andre menn eller gutter for å vise dominans. Ikke bare er det færre gutter og menn som tør å rapportere voldtekter enn kvinner, det er også ofte helt fruktløst, for i mange situasjoner går overgriperen fri fordi "ofret har jo utovertiss!" som om ingen har forstått kjernen i problemet: Nemlig et psykisk angrep mot en person, utført gjennom fysisk undertrykkelse. Hvorfor ikke kjempe for å forhindre voldtekt og gi menn samme rettigheter som kvinner om de blir voldtatt? Ville ikke det vært likestilling? Joda, men det var bare det lille faktum at det er ikke likestillingskamp vi snakker om her. Det er kvinners rettigheter.

Det er også ofte slik at feministene bruker fine ord og sier noe i linjene "Vi vil at alle skal ha de samme mulighetene og stå likt til å ta et hvert valg uavhengig av kjønn." Eller noe i den dur. Samtidig så bruker de tall som for eksempel "68% av alle sjefer i norge er menn." Er det bare meg eller har disse to utsagnene ingenting med hverandre å gjøre? Om alle elevene i en klasse hadde fått velge fritt mellom Coca Cola Zero og Coca Cola, tror du klassen ville bli delt helt nøyaktig 50%/50%? Antakeligvis ville du fått flere på Coca Cola enn på Coca Cola Zero, og jenteprosenten ville antakeligvis vært større på Zero (jenter drikker mer lightbrus enn gutter). Betyr dette at elevene ikke fikk velge fritt? Fordi det er en ujevn fordeling?


Så hvorfor er det så mange jenter som kjemper for kvinners rettigheter og så få menn som kjemper for menns rettigheter hvis vi har like mange problemer? Fordi menn og kvinner er fysisk, og derfor psykisk forskjellige. Kvinner har mye lettere for å bli sjalu, og går derfor mye lenger for at ingen skal være bedre enn dem på noen måte.