Er ikke helt sikker på om denne tråden her egentlig hører hjemme her.. (dette er ikke kødd.. Hvis det er noen her inne som vet hvem jeg er i RL så bare les dette og hold kjeft. ikke nevn det for meg engang at du har lest tråden.. Se på det som en ny side av meg du ikke visste om elns. og ikke vis det til noen andre..) men:

Jeg har lenge lekt med tanken å fått prøvd ut noe hallusinogene stoffer, men greia er at jeg ikke har følt meg stabil nok psykisk til og takle noe slikt enda og har derfor valgt å la være. Før hadde jeg til tider ''hallusinasjoner'' eller ''visjoner'' som religiøse personer pleier å kalle det. Selv vet jeg ikke hva det er. Hadde også vært greit og fått høre deres meninger hvor mye dere tror jeg ville tålt hvis jeg skulle prøvd ut ett eller annet i forhold til hva som blir skrevet her.

Da jeg gikk i 7.kl. opplevde jeg blant annet noe veldig merkelig.. Jeg hadde lenge følt at det var ett eller annet merkelig i selve huset og valgte denne dagen og rope ut ett eller annet som: ''Hvis det er ett eller annet piss her, så kom frem, jeg gidder ikke mer!''. Det skjedde ingenting og jeg måtte på do. Jeg satt der og lot driten falle ned i toalettskålen mens jeg så ned mot dørkarmen.. Plutserlig ser jeg grønne, store fingre som stikker opp derfra og vifter med fingrene sine oppover døra på innsiden. Jeg var helt alene i leiligheten og sitter der bare helt forskrekket. Jeg gjør meg ferdig og går ut og lurer på hva i helvete det var som skjedde..

Som liten hadde jeg ''unormalt'' lenge en 'hemmelig-venn' og var ofte redd for en mann med frakk og hatt som pleide å stå ved sengen min om kvelden da jeg var liten. Mamma sa alltid at det ikke sto noen der og hjalp meg gjennom det meste sånnsett, for det fins jo ikke spøkelser i skapet.. ikkesant?
Jeg var mørk-redd til ca. 9kl. og klarer fortsatt ikke være helt trygg på å sove i mørket hvis det ikke er noen i huset. (blir 19 snart så det er litt småflaut, men det er jo ingen som merker det når det bare er når jeg er alene..)

Jeg har av og til hatt merkelige drømmer som kan virke som merkelige opplevelser man kan få ved inntak av hallusinogene stoffer. Dette vet jeg da jeg har lest om lignende episoder og forskjellige 'trips' som kan sammenlignes med mine drømmer. Jeg har av og til på en måte lurt på hvordan det ville vært hvis verden faktisk var slik som drømmene mine, hver gang jeg drømmer slikt pleier de å være sykt detaljerte og veldig virkelighets-tro slik at når jeg våkner har jeg den følelsen av at det faktisk har skjedd. Drømmene har ofte gått i spøkelser/mørke temaer. Har blant annet opplevd i drømmene å ''sett'' at veggene har blitt omgjort til sort materie som flakker av, baby-hoder som kommer til syne opp fra madrasser, insekter i store mengder som bl.a. er det jeg hater mest, at jeg selv har vært død og hjulpet andre for å komme til den andre siden, ånder, engler osv..

En av de mest underlige drømmene jeg har hatt må være en jeg hadde om lærern min. Vi var i sløydsalen og jeg og en klassekamerat tullet litt med en medelev, han likte ikke at vi var såpass negative og sa at vi måtte lære oss og ta vare på hverandre. Han sa han skulle ta oss med på en skoletur for å lære nettopp dette. Han tok oss med til en syk underverden fra en luke i klasseromgulvet som førte til en megastor trapp som var kjempelang, kjempesmal og drithøy på begge sider. Vi kom omsider ned og så en diger tornado som skulle forestille verden som var på villspor pga. at menneskene ikke klarte å ta vare på den. Læreren vår ba oss om å hoppe inn i den, og mens jeg var i den gikk jeg gjennom alle mulige følelser du kan tenke deg: Glede, anger, kjærlighet, ensomhet etc. Vi ble ført oppover helt til toppen av den hvor vi fikk hjelp ut av den. Da sa læreren min ett eller annet som: 'Dere må ta bedre vare på hverandre'. Jeg har lenge fundert på om denne drømmen egentlig betyr noe spessielt eller om det bare var enda en av mine syke drømmer..

Jeg har vært preget av psykiske problemer som liten, men er 100% ''frisk'' nå. Jeg vet ikke om de tingene jeg så når jeg var mindre har noe med alt det jeg opplevde på den tiden å gjøre eller ikke. Jeg har snakket med psykologer og åndelige veiledere og får forskjellige svar angående det jeg har opplevd (ikke så rart..) og jeg vet ikke hva jeg skal tro, men det er ikke så viktig lenger for jeg vet hva jeg så og det er nok.. Jeg har aldri snakket om drømmene mine til psykologer though ifall de gir meg en 'mirakelkur' av ett eller annet slag..
Det jeg har litt lyst til er å oppleve noe lignende av det jeg har drømt i ''våken'' tilstand i håp om å få en bedre forståelse av hva det jeg egentlig har gått gjennom. Det er en stor sjanse for at jeg går tomhendt uten svar på spørsmålet, men det svarer kanskje på noe annet? Ja, jeg har opplevd å hatt hallusinasjoner om småting som f.eks. å se døde mennesker ligge på kjøkkengulvet, men det har aldri vært langvarige ting som jeg har klart å finne noe svar på. Det har heller ikke vært så ekstremt mange i den skalaen.
Hva burde være en ok dose og prøvd i første omgang? (helst noe som ikke er altfor farlig.. Bivirkninger av stoffene er ett must å ha med!) Kanskje jeg burde la vær i tilfelle disse greiene kommer tilbake og iriterer meg igjen.. men jeg vil ha svar. Psykologer er det bare å glemme og komme med, har vært på besøk hos flere av de og har ikke fått noe konkret svar og har ikke lyst til å havne på medisiner da jeg er oppegående nok i psykisk forstand.

Så hva tror dere at dette kanskje kan være? Har lenge hatt lyst til å se surrealistiske ting som at speilet smelter og div. Har faktisk opplevd og sett en annen kar bak meg i speilbildet mitt, snudd meg og ikke sett noen.. Men jeg klarer ikke helt å finne ut av hva det er jeg egentlig vil ha svar på. Er det ett underbevist ønske om å oppleve halusinasjoner fra dag. 1 eller er jeg ute etter ett dypere svar på vår eksistens? Kanskje er jeg en åpen person mot det åndelige plan og at alt til nå bare er hint om hvilken vei jeg skal gå? Man kan si jeg er lettere forvirret og alle konstruktive svar som kan hjelpe meg eller gi meg noe å tenke på mottas med takk!