Jeg tolker innlegget ditt dithen at du mener stemningsleie utelukkende er noe som oppfattes utifra tolking av ansiktsuttrykk, kroppsspråk, stemmeleie etc. At det ikke er noen "energi" som kan oppfattes uavhengig av hva man ser og hører. I en slik virkelighetsoppfatning er jeg helt enig. Ord som "energi" blir et tredje hjul på vogna og helt unødvendig.

Trådstarter skriver:
"Uten å si noe, uten å se på hverandre, kunne vi sende ut forskjellige energier og hver gang vi sendte ut den samma energien merka vi det begge med en gang."

Tror mange psykonauter kjenner seg igjen. - Jeg tolker det dithen at trådstarter her beskriver noe utover det å "se, tolke og respondere på andres stemningsleie". Man oppfatter stemningsleie uten å være avhengig av å "se/høre" etc.

Det er her forestillingen om at stemningsleie er som en slags "energi" kommer til sin rett. At en person sender ut "energi" og at dette kan oppfattes av andre.

Selvsagt tolker mennesker stemningsleie gjennom en hel del ytre signaler og tegn målt opp mot egen erfaring og historie. Dette kan ingen fornekte.

Så er det dem som forestiller seg at stemningsleie også kan oppfattes uavhengig av ren tolking av ansiktsuttrykk, stemmeleie, kroppspråk etc, selv om man ikke alltid er oppmerksom på det.

Dette er slettes ikke noen uvanlig oppfatning. Det er en helt naturlig oppfattning som er delt av de fleste av verdens kulturer. I vår materialistiske kultur rynker mange på nesa over en slik forestilling (fordi mange automatisk tenker nyreligiøsitet/new age/ eller annet svevende vissvass) - selv om ord som gode eller dårlige vibber eller energier er en del av dagligtalen og noe de fleste av oss relaterer til uten problemer.

Det trenger ikke være noe mystifystisk over en slik forestilling. Og det trenger slettes ikke resultere i noen grandios vrangforestilling.

Selv om overfokusering og overdramatisering (det er vel her svevende new agere osv kommer inn) av et helt naturlig fenomen absolutt er verdt å advare mot.