AAAAhhh, bad memories. Jeg er født og oppvokst i det kalde nord, men da jeg studerte sørpå traff jeg på en slik. Den satt på vasken. Hadde aldri sett en så stor edderkopp før, å jeg var 100% sikker på at den var dritgiftig, så jeg turte ikke nærme meg den, måtte bruke deo og lighter så jeg kunne stå en halvmeter unna å fritere den. Akkurat da jeg skulle starte flammekasteren min begynte den å "jogge" bortover vasken mot dassen (den ante kansje at det ble trøbbel).
Jeg hylte som ei lita jente (ganske flaut når man er 20 år og veier 100 kilo) og startet flammekasteren min i desperasjon mens jeg jaget edderkoppen med flammen. Jeg var så intenst fokusert på edderkoppen at jeg totalt glemte omgivelsene. Flamet dasspapiret så det tok fyr, merket ikke dette da jeg fortsatte å jage beistet.
Fikk uansett has på beistet under benken der kran står. Når jeg skulle reise meg for å hente en gaffel for å frakte ut byttedyret mitt oppdaget jeg at dasspapiret hadde tatt fyr....
Bodde i en liten leilighet under en fyr på ca 50 år, å det var det sentralvarsling på brann. Alarmen gikk utenfor husveggen (en sånn stor megafonjævel som sikkert lagde 150dB).
Når fyren kommer løpende ned med brannslokkerapparatet så står jeg på badet med en våt håndduk og smekker som en idiot på veggen der dassrullen henger..
Jeg måtte jo seff fortelle utleier om historien at jeg hadde funnet en edderkopp som minst var like stor som en kongekrabbe og at den trolig var giftig og personlig ute etter meg.
Konklusjonen ble: Edderkoppen han fant var visst en helt normal edderkopp som verken var giftig eller kunne bite. Jeg var en jævla sameidiot som ikke kunne en døyt om den norske fauna, og om jeg tok fyr på mere dasspapir så skulle hann ta fyr på dasspapir å trø det i ræva mi..
To dager etterpå lå det en slange på steinhellene mot leiligheta mi, ble et nytt nederlag for meg. Men skal ikke ta den storyn her
