Når verden behandler deg dårlig.
Du mister en som du har nær.
Den du elsker bedrar deg eller forlater deg.

Lytt til musikk.

Selv har jeg vanskelig for å uttrykke sorg/vonde følelser.
Rolig musikk med de riktige ingrediensene virker både lindrende og forløsende.

Når kjæresten min gjennom flere år gjorde det slutt,
klarte jeg ikke å hverken føle eller vise de vonde følelsene.
Jeg merket at noe var galt, at jeg var ensom.
Allikevel var jeg følelsesmessig matt.

Slik var jeg lenge, flere uker.

En kveld jeg satt alene hjemme,
på sengen i mørket.
Jeg var desperat.

Min første tanke var å drikke meg full,
den andre var å kaste ting i veggen.

Istedet satte jeg på Blue av Joni Mitchell .

Tre sekunder ut i første låt kom sorgen.
Verden ble mørk og trist.

For første gang på lenge gråt jeg.
Tårene rant og rant.
Jeg la meg ned i sengen,
klamret meg fast i puten.
Det var en rolig, sterk og massiv følelse av sorg.

Da cd'en var over var jeg utmattet.
Jeg følte meg merkelig tilfreds og rolig.
Mørket inni meg hadde manifistert seg i salte dråper av vann.
Jeg kjente meg tom, men allikevel bedre enn før.

Siden denne opplevelsen(er noen år siden nå)
får jeg alltid frysninger når jeg lytter til den skiva.
Jeg har også lært meg å takle vonde følelser med musikk.

I etterkant har blant annet disse cd'ene hjulpet meg mye:

- Fairytales av Radka Toneff og Steve Dobrogosz

- Musikken til Eric Satie , særlig Gymnopediene
#1
#2
#3

- Five Leaves Left av Nick Drake

- Musikken til Chopin

- Bright Size Life av Pat Metheny (gjør verden varm og god)