Jeg tror folk har misforstått grundig og blir krenket av noe de ikke forstår. Folk som meg liker ikke julen, pga det kommersielle og pga det religiøse båndene som kommer med. Det er som en del av Norge sukker, trekker inn magen, tar på seg dressen, og det falske smilet en gang i året.

Men dette er vell det dere vil. At folk skal leve etter en sett med regler, fortellinger, moraler, og etikk som de ikke tror på, som ikke er en nødvendighet for ansvarlige, omsorgsfulle mennesker og hevder også at det er den eneste tankegangen som skaper stabile og sikre leveforhold i hvilken som helst samfunn.
De som tror at kristendommen er ansvarlig for at Norge er et rikt og sunt land må tro om igjen. Norge er et land full av omtanke og ydmykhet, som ikke baseres seg i kristendommen, men som baserer seg igjennom en delt respekt for utviklingen vår og for den fine måten byene er lagt opp på og hvordan folk generelt oppfører seg (Oslo i unntak, til dagens standard). Vi har ikke hatt mye rom for produksjon og har måtte stole sterkt på hverandre. Selv vikingene hadde en mer oppriktig og hederlig stil i motsetning til resten av verden (vist du ser unna fra "rape & pillaging"), akkurat som kristendommen (vist du ser bort ifra The Crusades & Afrika).

Jeg er ikke etter å erstatte "julen" for kristne. Jeg vil feire samtidig, jeg vil feire noe JEG tror på. Jeg vil ikke bare være med på en eldgammel familietradisjon som dikterer at jeg må følge fortellinger og tankeganger som er opprinnelig kristne, og som følger kristendommen. Det hadde vært som om kristne måtte feire en muslimsk helligdag, eller omvendt! Det er rett og slett krenkende.

Jeg er ikke her for å utfordre kristendommen, der imot. Som en idealist tror jeg du kan tro på hva du enn vil, verden er din representasjon, sa et par tyske filosofer. Så lenge det ikke strider imot moraler, etikk, og the common good så går det greit.

Men det er her problemet ligger. Jeg er forsatt atheist. Når jeg hører noen snakke om at en gud holder dem ansvarlig for det de gjør, og kan fordømme dem, blir jeg rett og slett sint. Du er ansvarlig for deg! Ingen andre! Dette er grunnen til at mange folk har ledet og dødd forgjeves. Det er grunnen til at verden blir overpopulært, og at folk forsatt lider, å la det være opp til et hypotetisk vesen som har innsikt i alt og som kan gjøre alt, som aldri gir fra seg så mye som et hint om dens eksistangse!

Det er som jeg altid sier, i min idealistiske tro:
Vist en faller fra et fjell, rett mot bakken, men en tror ikke på fallet eller bakken under, så vil ikke det smellet eksistere før tiden er inne.

Høres veldig abstrakt ut, men sannheten er: Ditt sinn styrer din kropp, ditt humør, dine valg, dine ord, dine tanker, hvordan du oppfører deg og behandler andre, hva du ser eller oppfatter, om ikke din sjel?

Dette tror jeg. Kanskje jeg er religiøs Men jeg liker forsatt ikke å feire jul.

Så her er planen: Jeg vil lage en religiøs-kompatibel "feiringsdag" (i motsetning til helligdag) som skal være parallell julen, men innehaver en serie fortellinger, moraler og etikker som går rundt de samme prinsippene ifølge julen som den er i dag, julen som den var representert før, og kanskje ta med litt nasjonal kultur inni bildet (jeg mener OPPRINNELIG nasjonal kultur) og legge til litt fra oss selv, som vi er nå.

Å nyte god mat og dele gaver for året som har gått forbi, i navnet av fremgang, hardt arbeid, og det vi har produsert.
Gleden av å gi og dele med familie, samfunnet, og de mindre heldige, som lider mest rundt denne tiden av året.
Å feire over et sterkt samfunn, som står sammen, i tykt og tynt, uansett hva du tror.

Med disse tingene i plass kan du endelig si det du egentlig mener:
"I don't want happy shiny people. Just get in line, damnit!"
Og da vil eg stille i apedrakten, med mer motivasjon enn du noen gang kan få ut av en ateist rundt juletidene.

Og nå, for sluttkommentaren (nå blir jeg virkelig frastøtende, unnskyldninger til kristne og jeg vil heller ha en skikkelig teologisk diskusjon en gang istedenfor dette emosjonelle fossefallet):

Jeg er så lei. Såå lei av at kristne må bombardere meg med sin tro når jeg ikke så mye har sagt noe annet enn "jeg er atheist". Vist du tror at jeg vil bli slitt av ord og tanker tar du feil. Jeg er født fra to av de staeste menneskene i Bergen. Ikkje prøv deg...

Og i dette livet vil jeg ha barn, og derfor...

[ ADVARSEL: Dette er ekstremt krenkende mot religiøse folk -- jeg er ikke her for å krenke, eller motstride, men dette er min personlige, urokkelige mening ]






Ok?


Greit?

Da starter eg...

En hver identitetsgruppe, identitetsfelleskap, eller individ som baserer sine moraler, etikker, og karakter på løgn og bedrageri, som eventuelt forandrer seg til bedrageri LITE, i fryktens navn er krenkende til selve kjernen av mitt hjerte.
Det får meg til å lide i mengder du kan absolutt ikke forstå.
Å lære folk å akseptere løgn til de grader, og til og med videre kultivere den kan absolutt ingen hevde er sunt for noen, mentalt sett!
I dette livet vil jeg som mann ha barn, ikke alle vil ha det men jeg vil. Og mitt barn, om det så blir tvekjønn, skal ikke bli oppvokst på løgn!
Når jeg ser rundt meg, og får med meg hva folk må gå igjennom for å tilfredsstille andre folk, i navnet av alt som er "riktig", vurderer jeg å kjøpe en øy og forsvinne fra denne miserable verden og leve blant virkelig ydmyke urfolk. Men akkurat nå, og ikke før jeg er eldre, vil jeg ikke være så svak. Kun de sterke kan se verden for hva den virkelig er.

Bygg ditt slott av løgner og falsk oppriktighet! Men ikke la det falle ned på folket mitt, min uperfekte familie, mennesket!

Vist du er kristen, eller religiøs i det hele tatt, og leste dette: Fint. Jeg har faktisk ville sagt det direkte veldig lenge. Å gå rundt og lyve å si at jeg er agnostiker for å tilfredsstille folk er slitende. Tenk deg å gå rundt i et samfunn der kristen tro var sett ned på? Der du ville møtt motgang pga din tro? Og du måtte skjule den? Det er galt i hvem som helst sitt syn.
Men ikke hevd det her, ikke i Norge.

Tenk på Darwin, og hans kone. Ateist og kristen, som levde sammen i forståelse. Hvorfor kan ikke kristne forstå at det har absolutt ingenting med kristendommen å gjøre, eller det å avskaffe kristendommen selv, men å markere sin tro og vilje som et individ, og kunne feire dette. Og kanskje faktisk dele dette med folk, med smil og gode tanker, istedenfor pessimisme og negativitet. Ja, ateister kan også være positive Bare så lenge det ikke er religiøst --- er du med?

"It's all in your mind"