Det er nok greiest at du ofrer rusmidler fremfor vennene dine. Rusmidler trenger du ikke, men hverdagen blir atskillig tøffere uten vennskap, eller i verste fall med dårlig vennskap og dermed syns jeg valget ditt var veloverveid. Synes for øvrig han kameraten din reagerte i overkant dramatisk, basert på din ene erfaring med rusmidler. Sånn hører ingen steds hjemme, ihvertfall ikke blant venner. Men jeg har opplevd lignende stigmatisering selv, men heldigvis har jeg hatt gode venner som ikke har delt samme oppfatning - trist at du skulle erfare sånnt etter en gangs bruk.