Jeg hadde fra våren 2004 tross mange dårlige erfaringer, var jeg alltid oppe å plukket flein om høsten. Både 04 og 05.

I fjor var jeg oppe å plukket som alle andre år.
Jeg var med 2 stykker og det var en uke dag.
Pluttselig begynner èn av de jeg var med å spise, og etterhvert fikk han meg på gli.
Jeg gikk omsider med på å spise jeg også. Det var fint vær og jeg skulle ikke noe dagen derpå.

Jeg opplevde ingen dårlige erfaringer da. Kun tendenser til det. Men nok til å kontrollere.
Nå har jeg opparbeidet meg stor respekt for stoffene, men kan bruke det under kontrollerte forhold.
Men jeg får aldri samme følelse tilbake.
Det var den ène gangen i fjor, men ellers er ting forandet.

Jeg begynner aldri å le, jeg vil helst være for meg selv, ikke alene men for meg selv - borte fra andre.
Ikke snakke, bare tenke.
Før var det omvendt.

Har jeg fått varige mèn av det? Who knows.
Men da HPPD tråden ble postet, forstod jeg fort hva som har hendt med meg. Og hvorfor dagene mine har vært rare og forvridde.
Så kalte 'flashback' vil jeg si er en del av hverdagen, uten at jeg selv legger merke til det. Med mindre jeg -vil- legge merke til det.

Jeg kan stirre på vegger, og få det til å se ut som om det bevege seg i små rytmiske bevegelser. Små mønster eller hva jeg nå enn skal kalle det for.
Uansett er ikke dette et problem. Det er vel den eneste positive delen av det.

Jeg har med tiden opplevd ganske kraftige deprisjoner og paranoia. Isolerte meg mye.
Men er jo noe som heter: Er du med på leken, må du tåle steken.
Den passer ganske greit for mitt vedkommende.

Angrer jeg?`
Kan ikke svare før jeg er 'voksen' nok.
Jeg angrer på mye av det jeg har gjort. Men opplevelsene har vært mange. De fleste positive, men det er desverre slik at for meg i hvertfall, husker jeg mye bedre det som var negativt.
Jeg angrer på at jeg undervurderte styrken og evnen i psykadelia. At jeg misbrukte det, i stedet for å bruke det til helt spesielle stunder.
Men så igjen, har jeg mange opplevelser.