View Single Post
TilSkrekkogGru
Schizoma's Avatar
778
Her er en opplevelse jeg hadde med magiske sopper:

Stoffer: 1,5-2gram Psilocybe Cubensis, noen fyllinger tjall.
Setting: Alene hjemme med mine katter.
Level: 3 (4)
En veldig god og innsiktsfull reise.

Dette er min første tripprapport så den er ikke så veldig bra tror jeg.

Jeg hadde fastet hele dag og ca klokken halv ni tygget og svelget jeg omtrent 1,5-2gram sopp.
Jeg setter meg foran Pc’en og hører på litt musikk og chatter med en kamerat på msn.
Etter 10-20min begynner jeg å kjenne en utrolig god følelse i kroppen, hodepinen jeg hadde var forsvunnet. Alt begynte å virkelig fort og det så ut som om jeg hadde fire armer når jeg skrev på tastaturet.
Han jeg chattet med foreslo at jeg skulle tegne en tegning. Det gjorde jeg. Å tegne var utrolig gøy og jeg opplevde en veldig god ekstase når jeg tegnet ”slaget ved fossen”.



Jeg forflyttet meg deretter inn til stuen hvor jeg planla å høre på litt musikk i surround form. Men når jeg kom inn i stuen ble jeg helt betatt av TV’n som stod på. Frittgående Hope gikk på tv og jeg tente et telys og satt meg behagelig ned i godstolen mens jeg så på dette underlige programmet. Jeg braste ut i latter av de syke sketsjene, har aldri ledd så mye før, strevde som faen med å i det hele tatt puste. Jeg trodde ikke jeg ville overleve å se gjennom hele programmet.
Når frittgående Hope var ferdig skrudde jeg av TV-en og satte på den første LP Pink Floyd kom ut med, The piper at the gates of dawn, med Syd Barrett som vokalist. Dette var HELT sykt. Jeg satte meg ned i sofaen og fyrte litt i min magiske pipe.
Nå begynte det virkelig å skje ting her. Jeg lukket øynene, eller jeg er ikke helt sikker på om jeg hadde de lukket eller om jeg så opp i taket. Men allikevel ble jeg sugd inn i en annen verden. Jeg befant meg i en ørken hvor Pink Floyd spilte kun for meg.
Bandet spilte til min venstre side og Syd Barrett sang til min høyre side. Jeg oppfattet det slik at Syd Barrett vil vise meg hans egen komponerte verden. Vi fløy opp til skyene og alt var omringet av fantastiske psykedeliske farger og mønstre. Jeg hadde det rett og slett helt fantastisk. Syd Barrett forklarte meg hvordan alt holdt seg sammen, hvordan folkene vi så på TV hverdag styrte verden, og at de hadde en slags ”Gude status”. Den vestlige verden var bygd opp av to typer mennesker, de kreative og arbeiderne. De kreative bygde samfunnet og arbeiderne var bare noen byggesteiner for å få samfunnet til å holde sammen. Han forklarte hvorfor han hadde blitt ”gal” at han ikke klarte å skille fantasi og virkelighet, og at jeg gikk i den samme retningen. Jeg måtte skjerpe meg sa han.
Til slutt sa han at jeg måtte skifte side på LP-en. Jeg gjorde det men fant ikke han igjen. Men det gjorde ikke så mye, han hadde gitt meg mer en nok svar. Jeg forstod det slik at denne kvelden var ment for meg, telyset som jeg hadde tent (som jeg kalte ”My light for the night”) og Syd Barrett. Jeg begynte å få litt mindfuck og jeg fant ut at jeg måtte høre på litt roligere musikk for å roe meg ned litt. Jeg satte på Enya og prøvde og slappe av.
En sterk flom av selvinnsikt inntok meg nå. Jeg forstod absolutt alt, hva jeg måtte gjøre for å bli et bedre menneske, jeg måtte spise sunnere, ruse meg sjeldnere og jeg måtte sette mer pris på de små tingene i livet. Jeg bestemte meg for å spise et eple. Det var helt utrolig å tenke på at det eplet hadde vokst på et tre og blitt plukket av en ukjent person og eplet hadde så tatt den lange veien til mine hender. Jeg tenkte veldig mye på hvordan denne personen som hadde plukket det eplet var. Jeg spiste seks epler.
Resten av kvelden så jeg på tv Jeg trodde hele tiden at noen hold øye med meg. Jeg begynte å rope ut: -I am just an ordinary guy who smokes his shit and trippin on his shrooms.
Jeg så på ”My light for the night veldig lenge” Jeg ropte også ut mange ganger: -My light for the night is still shining so incredably bright. Jeg syntes det var vakkert sagt. Jeg hadde massevise høylytte diskusjoner med meg selv mens jeg så meg selv i speilet, jeg fant ut etter hvert at jeg var et ”pent” menneske. Jeg ble veldig glad i meg selv og bestemte meg for at jeg skulle behandle meg selv litt bedre.
Mot slutten av trippen hadde jeg noe helt sinnsykt med mindfuck. Jeg satte og så på tv til klokken var 4 og trippet fremdeles, noe jeg syntes var veldig rart. Jeg la meg for å sove og i syv tiden sovnet jeg.
Når jeg våknet dagen etter var jeg veldig glad og hadde et helt nytt syn på livet, jeg bestemte meg for å gjøre noe nyttig som å rydde rommet.
Jeg tror denne opplevelsen har forandret livet mitt.
Sist endret av Schizoma; 27. februar 2003 kl. 23:41.