Tatoveringer er faktisk litt kult, men bare hvis det er noe originalt.
Jeg hadde litt (u)flaks nyttårsaften, endte opp på nashspill på ei tatoveringssjappe, og selvfølgelig etter veldig mye sprit fant jeg ut at jeg skulle ha ei tatovering.
Endte opp med en brødrister tatovert på venstre skulderblad på ryggen.
Første tatovering og greier, men har ikke angret i ettertid, selv om det faktisk er en brødrister jeg kommer til å ha på kroppen til jeg dør.
Grunnen til at jeg ikke angrer er jo fordi det er så utrolig orginalt, husker ikke hvorfor det ble en brødrister, men fornøyd er jeg. En annen ting med tatovering er faktisk følelsen av å ta den, det var en form for deilig smerte.
Så til trådstarter, som andre her har sagt, ei tatovering MÅ være originalt, og du må være fornøyd med den om både 10 og 20 år. Du trenger ikke stå for den, men du må like den.
Selv ser jeg for meg hvor overaska pleieren på aldershjemmet jeg havner på om 50 år blir sjokkert når hun vasker ryggen min og ser en brødrister, can`t wait