Hva skjer med dagens ungdom?
Hvis jeg først hadde bestemt meg for å være en prinsippfast stabukk, tror jeg arbeid à la OD hadde vært det siste jeg ville "nektet" å utføre.


Jeg har full forståelse for folk gjerne vil bestemme over sine egne liv, og hva man evt. bidrar med i forhold til hjelpearbeid o.l.
Men, herre J-meny, for pete's sake osv. Når kom indiviualismen så langt som den er kommet i dag?

"Jeg bestemmer selv over mitt eget liv!" Javel, dugnadsarbeid, borettslag etc. er jo tross alt pinlig utrendy, de fleste har fått med seg det.
Men si meg, Hr |d13m0b, er din tid så dyrekjøpt at du ikke kan avse et par timer, på én -1- dag i løpet av året, til å gjøre en liten innsats for folk i et land som ikke kan nyte samme trygghet og velferd som oss? (Til tross for at dette eventuelt måtte medføre at et brudd på dine prinsipper.)