Hm. Ja. Vet naturligvis rekkefølgen. Solid-Flytende-Gassform.

Jeg trodde at det vannet som fordampet ut av huden min, veldig mikroskopsikt sett nådde 100 grader. Begrepet koke blir vel når større mengder vann koker samtidig? Jeg husker ikke helt hvordan den der regla gikk, men er temmelig sikker på at når fks. klær tørker, så når faktisk vannmolekylene hundre grader, selvfølgelig svir man seg ikke når man tar tøyet fordi det er så små vannmengder som når disse gradene om gangen at den varmen vil aldri klare å forplante seg helt til nervene våre, som oppfatter skadelige temperaturer og støt osv... Poenget kort og godt er at jeg trodde at smeltepunkt var smeltepunkt, og kokepunkt var kokepunkt.

Dette har jo også grenser. Vann vil fordampe ute i sommersolen, men dog i mindre mengder enn hvis du varmer opp hele massen til kokepunkt. Ta fks. ledningene på høyspent mastene. Reagert på at de henger lavere om sommeren? At de liksom buler nedover? Isolasjons-stoffet har gått over i en mer flytende form, og etter mange herrens år så er gummien til og med sprukket og ødelagt? Det vil si, noe har blitt brutt ned, om det har tatt mange herrens år, så har NOE blitt brutt ned, rett og slett fordampet, for ingenting forsvinner jo helt, skifter form, men ikke forsvinner.

Mulig jeg tar veldig feil. Men var rimelig sikker på at det var sånn det hele fungerte. Om det ikke er sånn, så har ikke jeg noen logisk forklaring på hva frysepunkt, smeltepunkt og kokepunkt er lenger.

Det jeg prøvde å si på slutten var at hvor lett ett stoff var motagelig for disse vibrasjoneen som oppsto når atomene prøver å bryte seg løs fra molekylene under høyere temperaturer, varierte på hvilke atomer, altså grunnstoff det inneholdt, og hvordan disse var bundet sammen. Og i sopp så har man igjen plantematerialet som består av sine grunnstoffer, og fibrene som består av sine osv.

Håper jeg ikke formulerer meg kvast her eller noe? For prøver ikke å virke fiendtlig her. Er bare nyskjerrig på svar. :P