Følgene for Norge
Direktivet er ansett som EØS-relevant, det vil si at det er bindene for Norge. En innføring vil føre med seg flere endringer som kan true personvernet.

Lagringen av opplysninger om epostkontakt, telefonkontakt og Internettbruk, utelukkende til bruk for politiet, bryter med tidligere rettsprinsipper. Det er nytt at informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe skal lagres over tid - i tilfelle de skulle komme under mistanke på et senere tidspunkt.

Tankegangen blant folk flest er at det er best å være på den sikre siden - jeg kan jo bevise min uskyld og gjør det mer enn gjerne når jeg påtar meg verv som speiderleder, søker jobb som lærer eller endog ønsker å få en person inn i landet på besøksvisum. Dessuten har myndighetene stor overbevisningskraft så lenge man kan bruke argumenter som "beskyttelse mot terror", "kriminalitetsbekjempelse" og "viktig virkemiddel i politiets etterforskning".

Ved å aktivere en alminnelig terrorfrykt, vil det ofte bli mulig å gjennomføre tiltak som ellers betraktes med stor skepsis. Dessuten handler det ofte om tiltak som for de fleste er lite håndfaste. Ingenting blir avkrevet, ingen konfronteres med den eller de som skal ha opplysninger og folk flest vil ikke merke noe.