Sitat av sneipen
Marrok: Du sier at du ikke kan glemme fortiden, men du må ikke bli styrt av den.
Og ta en dag om gangen. Men viss det er så slit så ville jeg tatt en tur til legen og prøvt å fått noen piller. Tror ikke det skal være så stort problem viss du sier du prøver å slutte med ''stoff'' og har\får angst osv. Eller er det slik at de sender deg til psykolog osv?
Må bare spør, hva tid merket du at du forandret deg? Og hvordan har du reagert tidligere når du har vært nølteren?
Fortiden kan jeg ikke glemme. Det går ikke. Men jeg blir styrt av fortiden uansett virker det som.
De sender meg til psykolog. Og alle psykologer fucker bare mere opp for meg.
Jeg får ikke piller før jeg har gitt en ren urinprøve. Men det vil jeg ikke gi.
Jeg begynte i begynnelsen av fjor sommerferie, Merket at jeg ble annerledes etter under 1-2 måneder.
Men det er nå i de siste 2-3 månedene det har vært verst - uten at jeg har rørt løsemidler.
Virker som jeg blir mer ødelagt i hode for hver dag som går.
Det er nå i det siste hukommelsen er blitt helt dau.
.
Når jeg tenker meg om, så var jeg "fin" i sommer. Altså en del bedre enn nå. Men det er nå etter sommerferien slutta at jeg kjenner at jeg sliter med meg selv og hodet mitt.
Jeg har hatt en ganske grei barndom. Men alt ble forstyrra når jeg fylte 12-13 år. Klarte meg igjennom alt sammen greit helt til slutten av 9 klasse. Og så gikk det bare utfor etter jeg prøvde bensin.
Jeg har noen oppturer i året der jeg føler meg vel og bra. Men de varer ikke lengre enn litt over en måned så er jeg nede igjen.'
Men det er nå etter sommerferien det har vært verst, selvom jeg ikke har sniffet.
Dette blir vel kanskje litt privat men.
Akkurat nå er jeg bare i en fortapt verden uten mål og mening. Går ikke på skole, ikke noe aktiviteter. Ingenting.
Skal "Prøve og ta skolen neste år". Men da må jeg ha tilbake noe av det jeg hadde før der for at det skal fungere.
Men egentlig så er fortiden min fiasko og jeg kan ikke rette opp i det og ikke noe jeg kan gjøre med det.(?)
Vil bare ha personligheten tilbake og klare og si noe fornuftig. Det eneste som kommer ut av kjeften min er filosofering nesten.
Så da må jeg leve med disse skadene for alltid.
