Nei hjelper ikke med noe leger,barnevern,bup, osv lignende.
De har ganske enkelt fucket opp livet mitt en god del.

Jeg er bare ikke den jeg var før.
Nå er jeg bare stille, vet ikke hva jeg skal si, klarer ikke føre en samtale. Klarer ikke finne på noe morsomt.
Når jeg for eks møter en venn jeg ikke har møtt på lenge så bare svarer jeg på det den personen sier. sier ikke noe spesielle greier for vet ikke hva jeg skal si.
Så jeg bare går i en verden for meg selv omtrent.
Jeg klarer ikke prate omtrent for all pratinga blir loking uansett.
Og jeg har lagt merke til lenge at jeg har dårlig hukkomelse men igår gikk det over streken.
Skulle poppe 2 popcorn. Så mikrobølgeovnen er oppe på kjleskapet, så jeg går hen til kjøleskapet og åpner det og ser rett fram så plutselig bare står jeg der som en dum idiot. rett etter gjør jeg samme feilen og glemmer mikrobølgeovnen :S
Kan leve med hukkomelsen. Men jeg har ikke personlighet for og si det sånn lenger.
Leste noe om her en plass om at personligheten gror under oppveksten, men personligheten blir annerledes vis oppveksten ikke er den beste.
Så det kan godt hende noe av det er derfra.

Men jeg kan bare ikke leve sånn her lenger. Hele livet er bare en dass for og si det sånn..
Jeg forstod det før det var for sent....