Vil berømme Vasall for to svært gode, informative poster om ayahuasca.

I sommer var jeg i Iquitos i Peru. Der reiste jeg et par timer med båt opp Amazonas-floden og en mindre sideelv, til vi var relativt langt unna sivilisasjonen (med unntak av en liten indianerlandsby), midt i tjukkeste jungelen. Der drakk jeg, samnen med to venner, ayahuasca sammen med en sjaman, i en liten kvisthytte nattestid.

Jeg kan, i likhet med Vasall, bekrefte at opplevelsen er vanvittig mye sterkere enn noe annet, det være seg psilocybin, meskalin eller LSD (som er de stoffene jeg har mulighet til å sammenligne med). Ikke nødvendigvis fordi selve rusen (eller hva man nå skal kalle det) er så sterk (så klart, man svetter, skjelver, driter og ikke minst, man spyr uhorvelig mye, i tillegg til å miste all kroppskontroll så snart man forlater sin vante posisjon på gulvet, så det er jo en sterk rus), men fordi det du sitter igjen med i hodet ditt etter opplevelsen er så fundamentalt annerledes og mye sterkere enn du noensinne vil oppleve med de mer vanlige psykedeliske stoffene.

Nå har jeg bare prøvd ayahuasca én gang, og har heller ikke prøvd DMT i andre varianter. Jeg kan imidlertid godt tenke meg å prøve det igjen, men jeg kommer nok aldri til å bestille fra interett for å ta det her i Norge. Det å sitte midt i jungelen og se og høre på sjamanen som i timesvivs sitter og synger eller plystrer "transe-melodier" og vifter med en blad-vifte, kombinert med alle lydene fra skogen utenfor var så utrolig spesielt at jeg ikke har ord for det. På et tidspunkt under opplevelsen måtte jeg på toalettet, noe som medførte at sjamanens "lærling" måtte hjelpe med ut til utedoen. Etter å ha tryna i gjørma et par ganger og gjort meg ferdig med dobesøket ble jeg stående i sikkert femten minutter og stirre på stjernene og høre på den symfonien av dyrelyder som kom fra skogen. Jeg har aldri hatt en så fascinerende opplevelse som akkurat da. Jeg kommer nok til å prøve ayahuasca igjen, men for meg vil det bare kunne finne sted ved at jeg drar tilbake til Amazonas og gjør en lignende greie en gang til.

Når jeg har fortalt om opplevelsen til venner her hjemme, har jeg sagt at man føler seg veldig i ett med naturen og "moder jord", og at man dagen etterpå virkelig føler seg som en ny person, som om man er født på ny. Jeg vet at det høres fryktelig klisjé-aktig ut, men det er akkurat slik det er.

Hvis du er på jakt etter noe som ligner på sopp eller syre, er ayahuasca virkelig ikke tingen. Dette er ikke noe du tar for å ha en artig opplevelse sammen med kamerater. Ayahusca er så mye, mye mer enn en "vanlig" trip, og noe som man, som Vasall skriver, tar i en spirituell setting. Jeg tror alle som opplever en fullverdig ayahuasca-trip (iallfall dersom den fortoner seg slik den gjorde for meg) i ettertid vil tenke på det som kanskje det aller største de noensinne har opplevd. Så for all del: Ha respekt for ayahuasca, og forbered deg godt, både mentalt og med fasting, før du eventuelt velger å prøve det.

Beklager eventuelt dårlig språk. Jeg er trøtt og gidder ikke lese gjennom det jeg har skrevet akkurat nå.