Har drukket Ayahuasca fra Brazil endel ganger, og kan ikke si annet enn at etter utallige opplevelser med sopp, LSD, Ketamin, Salvia osv. Er det INGENTING som har vært mer livsforandrende for meg en mine reiser med DronningPlanten.
Konteksten har jo selvfølgelig mye å si, og jeg har alltid praktisert Aya med dyp respekt og seriøse sjamanistiske intensjoner. Men uansett setting tror jeg nok denne opplevelsen er blant de mest anvendelige og sunne av alle de forskjellige Power-plantene.

En fullstendig triprapport kommer jeg nok ikke til å skrive om mine Aya-utflukter, da det er et emne som er for personlig og kjært for meg, men jeg kan si så mye som at kun ayahuasca har klart å få meg til å føle meg som Buddha. Den renser både kropp og sinn, åpner Hjertet og Det Tredje Øye, rotbinder deg tilbake til jorden samtidig som det åpner hodet ditt for det evige kosmos og re-establiserer et forhold mellom mennesket og sjelen, og imellom sjelen og.....jah...Gud...

Ayahuasca er IKKE på noe måte et rusmiddel slik jeg ser det.
Det er en medisin og et sakrament, og å bruke aya rekreasjonelt er ren idioti, sammenliknbart med å blåse av seg huet med en hagle om kvelden for å få sove.

Yage, som dette fantastiske brygget også heter, kan skape utrolige visjoner som på alle måter er like pustfratagende som et rent DMT-flash, men handlingsforløpet går ofte i et mer behagelig tempo og varer selvfølgelig mye lenger. Konteksten i det man ser er også mer forståelig, med budskap som ofte omhandler jorden og naturen og ditt forhold til dine venner, din familie og verden generelt, ofte formidlet i et lett forståelig symbol-visuelt språk.
Men visjoner er på ingen måte noe man opplever hver gang man drikker Aya, andre ganger handler det mer om følelser i kroppen og forløsning av energi i form av en trang til å synge.

For min egen del så er det forst og fremst evnen ayaen har til å hjelpe meg med å komme dyyyypt i meditasjon som appelerer. Uten Aya hadde jeg sikkert brukt mange mange år for å komme dit jeg har kommet i min spirituelle vekst.

Ayahuasca kan ta deg med til en tilstand av den reneste lykke, den helligste renhet, den høyeste hellighet, men samtidig viser den deg hva du må jobbe med for å bli et bedre menneske for deg selv og andre. Den renser ut forknyttethet og avhengighet i alle dets former og samler all negativ energi man bærer på til en ball i magen.

Også spyr man...like hell. Men det er godt, for man kjenner hvordan man kvitter seg med elendigheten som begrenser deg når man gjør det.

Men aya kan vise deg mer. Den kan vise deg hva som skjer når man dør, hva døden egentlig er. Den kan vise deg endeløse verdener av smerte og elendighet der mørke entiteter lever av menneskers selvforakt som blodsugende insekter,
eller himmelblå paradiser med rosa fluffskyer og fløytespillende, dansende alver.
Hva enn det er oppleveren TRENGER å se. Aya vet og viser deg det. Og ikke bare viser den deg det....den lar deg kjenne det på kroppen, inn til sjelen.

For oss vestlige mennesker med våre betongmetropoliser, og forbrenningsmotorer og kjøttmarkedpropaganda og apatiske ni-til fire profittbaserte industri-arbeidsplasser er Aya-opplevelsen en ektra stor utfordring.
For den lærer oss hvor utrolig feil vi går...hvor utrolig langt fra vår sti i skogen vi har vandret, ut av skogen, ut av jorden og inn i et Ahrimansk helvete uten å se det selv. Og selv om mange av oss har innsett mye av dette, så er det noe annet når man ser ALT av det på en gang, og føler det i hele kroppen.
Så det er ikke alle som takler denne opplevelsen så bra, av ymse årsaker.
Derfor anbefaler jeg ingen til å prøve dette bare for å prøve det, men med en dyp, personlig intensjon. Og aller helst sammen med noen som har god erfaring med sakramentet, som en Ayahuascerio-sjaman el. l.
Men i riktig set og setting tror jeg alle kunne ha nytte av denne plantemesteren, denne læreren av den viktigste læren...

...That All is Full of Love...