Dette er interessant, og et mye brukt argument i såkalte "hysteridebatter".
Spørsmålet må være hvilke fordommer (eller kunnskap) de som kommer med pekefingeren baserer seg på. Man kan tenke at det er en av to:
1. Fordommer mot muslimer, der muslim og terrorist øyeblikkelig forbindes med hverandre. Man vil da kanskje tolke "dette er Al-Quaida" til å bli "dette er muslimer"
2. Fordommer mot de som uttaler seg. Altså at man antar at den som ytrer seg selv trekker en linje mellom terrorisme og muslimer.

Da har jeg selvsagt utelatt å snakke noe særlig om realitetene.. En del av meningsytringene som kom etter bomben gikk av i Oslo var relativt "ytterliggående", som i at ytringene i seg selv trakk en linje mellom terrorisme, religion og "rase" og mangel på politisk motstand mot sistnevnte.

Ellers er jeg enig med deg - jeg håpet lenge at dette kunne dreie seg om en ulykke, selv om det virket mer og mer usannsynlig.

For å oppsummere min egen tankegang den dagen:
Da politiet bekreftet at det dreide seg om en bilbombe, tenkte jeg med en gang at det var snakk om terrorisme. I verden vi lever i idag forbindes fort terrorisme med muslimsk ekstremisme. Jeg var sammen med en del mennesker på tidspunktet, og vi fulgte situasjonen nøye ifht. hvordan vi skulle reagere på våre ansvarsområder. Ingen av oss snakket om Al-Quaida da det ble bekreftet at det var et attentat, men vi snakket om "terror". Ordlyden har fått en internasjonal betydning, men ingen i rommet trakk forhastede slutninger - poenget er at på daværende tidspunkt er slikt irrelevant. Det er uviktig akkurat der og da hvilken gruppe som måtte stå bak. Jeg fulgte med på twitter, og plukket opp de første twittermeldingene som kom fra Utøya gjennom en AP-politiker som hadde kontakt med en AUF'er på øya. Synet på hendelsen(e) forandret seg øyeblikkelig - dette dreier seg ikke om "normal" terror. Hvorfor bombe regjeringsbygget i fellesferien, etter kontortid, for så å angripe politisk engasjert ungdom? Det passet ikke til "malen". Det er tross alt relativt folketomt i Grubbegata, mtp. å ramme sivilbefolkningen. Men det fantes ingen fasit, og ingen grunn til å "fordele skyld". Norge var blitt rammet, og jeg håpet de jeg evt. måtte kjenne på Utøya var i god behold.
Det foregikk mye i hodene på nordmenn den ettermiddagen, og det er naturlig. La oss lære av hvordan vi reagerte.