Triprapport: 2c-t-2, GHB, fleinsopp
Et helt nytt plan av selvinnsikt.

Jeg vil først innlede med å si to ting:
1) At jeg hadde mitt livs mest intense og mest givende trip til tross for at jeg lå og spøy 80% av tiden sier litt om potensialet til 2c-t-2. Det er ikke til å kødde med, men gaven man får av en stor dose må allikevel sies å være uendelig høy.
2) FOR GUDS SKYLD IKKE PRØV Å GJØRE DET SAMME. 2c-t-2 alene, greit nok, men ikke start rett på en heftig dose i kombinasjon med andre droger. Det skal nevnes at jeg har prøvd 2c-t-2 før, men da med under halvparten av dosen.

Stoffer og dosering:
GHB, 2g 1-2 ganger i timen fra rundt tolvtiden og helt til 2c-t-2 kicket inn for fullt.
Flein, en eller annen kapsel, klokken ett.
2c-t-2, 40mg rundt klokka to.

Sted:
Hjemme, div. black metal på playlista.

Mye av det som skjedde ble så heftig og så abstrakt at det egentlig er umulig å beskrive det på noen fornuftig måte. Jeg starter fra rundt da 2c-t-2 startet å kicke inn.

Jeg satt foran PCen, og var ganske tilstedeværende. Litt mindfuck fra soppen, og godfølelsen fra GHB. Jeg hadde sprøytet 1cl (40mg) med 2c-t-2 i munnen for rundt en halvtime siden. Plutselig kom den heftige rusen som lyn fra åpen himmel. Jeg mistet brått hele jeg-begrepet og ble sittende og surre mens jeg vugget litt frem og tilbake i stolen. Rent psykisk var jeg helt borte i en vill verden der jeg plutselig var i en situasjon der jeg kunne velge om jeg ville ta den røde pillen eller den blå pillen. Jeg ble lovet at den blå pillen skulle være en heftig opplevelse som ville ta pusten fra meg, mens den røde ikke skulle gjøre noe som helst. Jeg løfter labben og griper mot en av dem. Et kjapt lys senere begynner jeg å få ville brekninger mens jeg plutselig blir bevisst på at jeg sitter bøyd over PC-bordet. Jeg spyr. Og spyr. Og litt til. Jeg hadde tydeligvis tatt den blå pillen, mentalt. En stemme sier til meg: Dette kommer til å være her i morgen. Jeg faller ut av situasjonen og er tilbake i den ville verden der jeg ser meg selv tilby meg selv ecstasy. "Tar du denne kommer du til å få en heftig tur", sier jeg til meg selv. "Stoler du på meg?". Igjen snapper jeg halvveis inn i virkeligheten mens jeg spyr mer. Jeg skjønte at jeg hadde valgt å ta pillen igjen.

Jeg er fremdeles ingen person, og begrepet virkelighet eksisterer fremdeles ikke. Jeg spyr igjen, og klarer å karre meg inn på badet i de få sekundene jeg er bevisst nok til å flytte kroppen min. Jeg tenker for meg selv at jeg skal prøve å legge meg ned for å holde meg trygg. Problemet er selvfølgelig ta jeg mister touch med kroppen igjen mens jeg hives ut i den ville verdenen der jeg møter alle mine negative sider. Jeg ser meg selv som tar droger, jeg ser meg selv slå noen, jeg ser meg selv gå berserk. Disse forsvinner, og jeg hører "frykt ikke mer, disse kommer ikke igjen". Plutselig er jeg født på ny mens jeg står over vasken og gulper voldelig. Jeg blir liggende og ta på meg selv på gulvet etterpå mens jeg drømmer meg ut og inn i mange ulike situasjoner. Fremdeles inget jeg-begrep, eller virkelighetsbegrep for den saks skyld. Det skjedde ganske mye mer enn det jeg har fortalt nå, men det er rett og slett klin umulig å sette ord på det. Det som av og til skjedde var at jeg ble kastet tilbake i meg selv, og i noen få sekunder skjønte at jeg var meg selv, en ekte person før alt forsvant og jeg mistet kontakten med dette planet. Det ble mange gode timer med en selvinnsikt på et helt nytt plan jeg aldri trodde jeg skulle få.

Etter fire-fem timer er jeg såpass nede at jeg klarer å gjøre bevisste handlinger. Jeg ligger på gulvet på badet og stirrer i veggen, og plutselig går det opp for meg hva jeg har gjort. Jeg ser rundt meg. Rot og spy over alt. Jeg hiver de nedspydde klærne i dusjen mens jeg dukket frem og tilbake fra PC-rommet til badet og tilbake. Alt er så uvirkelig. Jeg hadde enda ikke noen helt fast link til virkeligheten på grunn av de kraftige hallusinasjonene på 2c-t-2. Alt bølger, ting flytter på seg, mønstre over alt. Drømmeaktige og klare farger, jeg føler at alt er en scene der jeg bare flyter rundt i den tynne tilværelsen. Har ingen følelser annet enn en slight slitenhet i hodet. Det gikk sakte opp for meg at jeg ikke kom til å få sove på en god stund, og jeg ringer Bakkus for å prøve å begripe hva som har skjedd.

"Bakkus.. sorry at jeg vekker deg as, men... vet du hva? Kunne du sett for deg meg ligge i mitt eget spy på badet? Vel... nå skal du høre..."

Jeg forteller det som har skjedd, og er takknemmelig for at personen i andre enden faktisk vil høre på meg rundt klokken seks på morgenen. Det er ingen andre i verden jeg kunne funnet på å ringe. Vi prater, og jeg starter å fortelle en hel rekke ting med den dypeste ærlighet. Det blir litt som på ecstasy, bortsett fra at man ikke lar godfølelsene lede tonen. Man prater helt og inderlig ærlig, og man blir selv åpen for all ærlighet og kommunikasjon tilbake. Sånn sett et mye bedre terapidrog enn ecstasy, da man ikke sier ting man egentlig ikke mener. Jeg hadde en av mine mest givende samtaler på lenge mens verden sakte men sikkert sluttet å bølge og flytte på seg. Etter noen timer var jeg gangbar nok til å spise litt mens jeg som smått begynte å rydde.

Dette konkluderer denne rapporten. Jeg angrer ikke et sekund, men det er kun fordi jeg kom helskinnet ut av det uten at det ble noen materiell skade. Jeg ble tatt på senga og tatt langt forbi mine villeste fantasier om virkningene av 2c-t-2. Selv om jeg ikke hadde sitter var sikkerheten allikevel kalkulert med i bildet. Jeg visste at folk hadde tatt større doser enn meg av samme stoff, og tenkte som så at det verste som kunne skje var litt spying og i verste fall en bad trip. Spying, ja. Bad trip? Nesj. Dette var faktisk den beste trippen jeg har hatt noen gang, til tross for de timene som gikk med i ettertid på å vaske vekk spy.

Jeg har også fått en enorm lekse om dosering, kombinasjoner og situasjon, og kommer definitivt til å prøve å unngå tilsvarende setting igjen. Amsterdam blir en bra avslutning på egne eksperimenter, men etter det tror jeg nok jeg legger hatten på hylla for en liten stund... Jeg kan si det med ganske stor sikkerhet og, for nå føler jeg meg ferdig og mettet.


/Nichotin