For meg var psykedelika som en heftig psykose, bare at tankene ikke var begrenset til det store problemet som førte til psykosen. Har lignende opplevelser med svakere intensitet hele tiden, som når jeg er trøtt, sliten, sulten osv. Jo mer kjørt kroppen er, jo mer impulsiv og primitiv er jeg. Har reist mye i de forskjellige lag av bevissthet og den frittenkende, "opplyste" jeg er i dag har i grunn lite med psykedelika å gjøre, men heller selvutvikling, dagrøyking og nedbryting av vanemønster. Har forståelse for at folk endrer livet sitt etter en tripp, men for min egen del var ikke trippen helt fremmed.

Når det gjelds hva rusen gjør med deg, så er det vanskelig å svare konkret på, men jeg gjør noen forsøk fordet. Personlig tror jeg sinnet blir redusert til det ligner et barns. Mulig sansene våre blir skjerpa, men det er for meg like sannsynlig at det er noe annet som blir svekka så man innbiller seg det. Det som er sikkert er at de fleste sperrene forsvinner sammen med det meste av den kritiske sansen og objektiv tidsoppfattelse.

Kan godt tenke meg at psykedelika har hatt en rolle å spille i sjamanismen, men det er levemåten til sjamanen som er drivkraften bak de åndelige opplysningene, ikke dop. De lever sparsommelige liv i isolasjon, mest mulig fjernet fra den materielle verden, med ritualer og meditasjon og utforskning. Hele tiden presser de kroppens grenser til det ytterste for å få et kick ut av mestringen av instinktene sine. Denne kulturen ville vi hatt selv om det ikke fantes psykedelika. Voldsomme forkjølelser er i seg selv nok til å gjøre deg ydmyk for de store spørsmålene.

Har skrevet en liten tekst om angst og psykedelika, men det blir kanskje litt for OT og jeg vil ikke ta over tråden her, men hvis det er stemning for å lese om en mulig kur for depresjon med psykedelika, kan jeg bearbeide den og legge den ut.