Jeg vet jeg ikke har stor erfaring. men jeg har kommet langt nok til å føle at jeg på en måte skjønner ganske mye av det som fåregår.
Jeg fikk en ganske rar opplevelse engang, forøvrig bare på cannabis.
Men alikevel så tenkte jeg på hele livet, Hva gjør jeg her? går ting som planlagt?
Hva er det jeg egentlig holde på med? Jeg holder på med utdanning!, så jeg engang skal få meg jobb, bosette meg en plass, så begynne å spare penger til jeg blir gammel? Så havne på gammlehjem? for å spise grøt?

Det var ikke akkurat de spørsmålene, eller den tanken, men det var noe som på en måte gikk rundt. "Er det sån det skal være?"

Det var den gangen jeg endra min mening om hele livet, og satte nye mål.
Som handler om å gå etter følelsene og drømmen.
Isteden for å være være mammas lille gull å ta en lang utdanning for å bli lege eller noe i den "høyden".

Ikke missforstå, jeg er ikke blitt en stoner som sitter hjemme å driter i det meste som heter ansvar og sånt.

Men jeg føler jeg tenker på en annen måte en før, utenfor det hele på en måte. Jeg føler at mange tenker på den måten at menneskene er separert fra naturen. mange og prioriterer penger å kariere før alt annet.
jeg tror ikke det er helt sunt, å bli eid av et sammfun som ikke bryr seg om deg, bare du følger deres regler og krav.

De nye tankene mine handler om at du selv burde ha kontrollen over deg selv, og gjøre det du liker best, å heller følge fristelsene, være takknemlig for det du har, å være glad i de du har.
Det er min instilling, jeg ser iallefall på det som positivt.
Noen ville vel kalt meg psykotisk.