Jeg forstår nøyaktig hva du mener.
Enkelte episoder kan være kjipe, men alikevel takle det helt fint uten noe som helst problemer, der og da. Men i ettertid har jeg er erfart at jeg "analysere" hendelsen og kjørt den om igjen og om igjen i hodet til det kan minne som en kjip og langvarig fylleangst.
Det behøver ikke nødvendigvis være noe man tenker på hver eneste dag, men tankene har en tendens til å komme tilbake og loope igjen og igjen. Da kan også følelsene i kroppen forandre seg til noe jeg nesten vil karaktiseres som mild redsel eller nervøsitet.
Selv har jeg kjent på dette i søvnløse stunder hvor jeg bare ligger i sengen og glor uten å få sove.
Det er en utrolig vanskelig sak å forklare eller å i det heletatt å sette ord på. Men det kan minne veldig mye om en fylleangst, ja.

For min del har det kun vært små ting, små episoder som egentlig i nykter tilstand trolig ikke hadde blitt et issue en gang.
Men alikevel er det disse ørsmå detaljene som kan plage meg skikkelig, selv om jeg selv ser hvor logisk ukorrekt det er å henge seg opp i de små tingene jeg tenker på.
Det kan være alt i fra f.eks: (tanker)

"Hvorfor sa jeg ikke bare "det" i stedet for å si "det."
"Jeg burde ha reagert anderledes da X gjorde/sa det."
"Hvorfor gjorde jeg "det" i stedet for å ikke bare gjøre "det"
"Jeg burde/skulle aldri ha gjort .....(bla bla bla)...."

Osv.

Som sagt kan dette være helt ubetydelige hendelser og episoder som jeg ikke hadde reagert på om jeg ikke hadde inntatt LSD.
Det jeg ofte dveler over er om jeg ble misforstått noe som er vanskelig å finne ut av om man inntar LSD med folk man ikke kjenner så godt.
Det er kun i slike sammenhenger jeg har opplevd dette i ettertid.
Jeg har lekt en god det med LSD og har i grunn aldri tidligere opplevd dette hvis jeg har vært med personer jeg har kjent lenge og er 100% trygg på.
Men jeg har en god del ganger også spist LSD sammen med folk som bare er bekjente og venner av venner. Sammen med hasj røyking kan dette gjøre en hyggelig situasjon om til en litt wierd og usikker situasjon på et vips.
Som du sier er det en situasjon man takler der og da (eller jeg får snakke for meg selv). Men jeg det skal litt til for å sette meg ut etter inntak av stoffet og i situasjoner der "rare vibber" oppstår klarer jeg alltid å forholde meg rolig med et smil om munnen, selv om jeg gjerne ser at enkelte av de jeg er med stresser litt mer enn det jeg gjør.
Det er ofte der tanker om misforståelse kommer opp i etter tid. "Hvorfor ditt, hvorfor datt."
Hvis man da i tilegg kombinerer alkohol og LSD så kan dette fort bli noe som minner om fylleangst med mye følelser.
Som du sier er dette noe man opplever i ettertid av rusen og for min del kan disse tankene og følelsene dukke opp i veldig uventede situasjoner. Jeg vil vel på en måte kalle dette for et såkalt "flash back.".
Selv føler jeg at jeg takler dette helt fint, men det er jo absolutt en downside man kan oppleve ved bruk av LSD. Da spesielt ved langvarig og gjerne hyppig bruk av stoffet.

Det var spørsmål i en annen tråd fra
Jeg har på den tiden jeg har utforsket psykadelia mest sannsynelig pådratt meg HPPD. Jeg har vært i kontkakt med psykriatrien der jeg har fortalt hva og hvordan jeg kan oppleve enkelte ting, da spesielt det psykiske men også det visuelle som jeg merker til dagen.
Jeg vil ikke si at jeg sliter noe nevneverdig, men enkelte skadevirkniger opplever jeg. Dette er nok ikke ène alene LSD som har skylden for dette. Men etter å ha brukt LSD i nå snart 10 år (der noe av utforskingen til dels har vært någet ekstrem og langvarig) vil jeg si at den spiller en rolle, da spesielt med tanke på hva og hvordan øynene mine oppfatter ting.
Grunnen til at var i kontakt med psykriatrien var i en sammenheng ang. ADHD der jeg valgte å være ærlig og fortelle om det jeg føler og ser.
Det har etter mange månder prating og div. visuelle tester blitt "konstatert" at jeg har noe som heter HPPD". Jeg visste allerede fra før av hva dette var, mens min psykriater tydeligvis bare hadde lest sin del om emnet og åpenbart ble "glad" for "endelig" å få arbeide med en pasient med denne diagnosen. Det ble også tatt CT scanning av hodet mitt, selv om de overhodet ikke ble klokere av dette.

Det som jeg merker mest er at mønstre (som parkett, fliser, tapèt osv) har en tendens til å bevege seg, som helt i starten av en LSD trip. Dybde synet mitt og er også blitt redusert, samt at farger har en tendens til å være mye mer klarere. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men kanskje litt mer "metallic" som i en bil som har metallik lakk. Ting skinner mye mer opp.
Samtidig merker jeg av og til et lags "tv-snø" filter over øyene, da spesielt når det er mørkt som når jeg skal sove osv.
Objekter som hus og byggninger har også en tendens til å se litt "falske" ut. Som en kuliss eller på en eller måte "for fin til å være sann". Uansett, det er utrolig vanskelig å sette ord på dette.
Den psykiske biten har jeg allerede sagt en del om lenger oppe, men kan ikke si at det plager meg veldig i den forstand. Men jeg merker absolutt et slags utslag på at det har gjort sitt, spesielt med tanke på det sosiale rundt meg i forhold til før.
Jeg kan vel enkelte ganger føle at jeg er "overfølsom på dårlige vibber" i sosiale settinger. Det behøver ikke ha med meg å gjøre i det heletatt, men jeg merker at jeg ser ann og analyserer situasjoner og reaksjoner i sosiale settinger med gode venner. Selv om det ikke nødvendigvis er synonymt med noe som er negativt, har det sinn effekt at det utløser mye tanker enten i positiv eller negativ rettnig.
Jeg vil på peke at dette som oftest er i situasjoner hvor det blir røykt mye cannabis og/eller ved inntak av alkohol. Cannabis har en tendens til å utløse enhel del flere bivirkninger enn når jeg til vanlig ikke røyker.
Som sagt behøver det ikke handle om noe negativt, men det er uansett slitsomt å måtte tenke så mye hele tiden. At hodet til stadighet analyserer situasjoner, noe som sikkert for mange ikke hadde taklet i lengden.
Jeg har lært meg å leve med det, men må innrømme at det enkelte ganger kan være strevsomt.
Uansett vil jeg påpeke at det tok meg mange år med farlig og uansvarlig bruk av psykadelia som trigget disse bivirkningene. Det gikk vel nærmere 5 år der jeg i 2 av disse årene brukte i litt overkant mye syre i forhold til hva som gjerne er "bra" å bruke. Dette har jeg skrevet en tråd om for noen år siden om ligger ett eller annet sted på forumet.
___

Tilslutt vil jeg alikevel si at _dette er meg_. Jeg tror ikke at det er veldig skadeligt å prøve dette under sunne og gode omgivelser. Selv om det over hodet ikke er bra for alle.
Så lenge man klarer å bruke sunn fornuft, selv om tilgangen til stoffet (eller generelt det stoffet man bruker) blir stor og veldig lett å få tak i. Tror jeg at de aller fleste vil kunne å utforske stoffet på en god måte uten skadevirkninger.
Det kan sikkert høres absurd ut etter det jeg har skrevet over. Men som jeg har påpekt et par ganger nå, fornuft og begrensning har mye å si. Det gjelder vel så og si alle rusmidler også forøvrig.

Jeg er sikker på at det er mange som ikke er enig i det jeg har skrevet og kanskje rynker litt på nesen. Men dette er mine erfaringer og meninger. Jeg forventer ikke at folk skal være enig, men ta i hvertall mitt ord på at det er slik jeg har opplevd overdrivelse av psykadelia.
Alikevel er det disse stoffene som fremdeles for meg er mest intersante og som jeg mest sannsynelig "aldri" kommer til å slutte å utforske helt. Enn hvor dumt det nå høres ut.
Stikkordene her er vel å kunne begrense seg. Noe jeg vil si at jeg nesten har lært meg i løpet av årene.
Jeg vet som regel hva som trigger hva og hvorfor det skjer, noe som er en stor fordel og som gjør at jeg selv føler at jeg kan bruke psykadelia i ny og ne i spesielle situasjoner.

Ja, det kan høres rart og teit ut. Jeg vet...
_
Mitt råd til du som er ny innen for psykadelia må være å alltid være med gode kompiser/veninner. Folk man stoler på. Prøve å lage seg en plan over hva man skal gjøre og finne på under turen og forholde seg til denne planen etter beste evne.
Gjøre god research før man inntar stoffet og ikke å overdrive. Min erfaring er at overdrivelse ikke svarer seg i det heletatt, selv om det sikkert har vært artig noen ganger.
Vær forsiktig. Hodet skal ikke bare være med dere i ungdommen. Tenk på dette.

(Ja posten skle veldig ut i forhold til det jeg quotet deg på Shinobi. Men engarsjementet tok overhånd.)