View Single Post
Selv var jeg en svært stille og innelukket person i mange mange år. Jeg tror hovedårsaken til at jeg mislikte å snakke høyt er at de gangene jeg under min skolegang eller under sosialt samvær i min ungdom forsøkte å snakke høyt endte jeg som regel opp med å bli avbrutt av noen andre. Så jeg kom rett og slett aldri til ordet. Dette tok knekken på min sosiale selvtillit.
Jeg begynte først å utvikle meg til å kunne fungere bedre sosialt og i fremføringssammenehenger etter å ha vært i arbeid en del år.

Jeg er introvert av natur, men har lært meg til å vise frem en utadvent side av meg når det passer meg. De yrkene jeg har hatt har stortsett vært servicerelaterte og har gitt meg selvtillit når jeg har mestret situasjoner som har dukket opp - en selvtillit jeg da altså har tatt med meg i andre sosiale sammenhenger.

Jeg tror den største utfordringen jeg har møtt på med tanke på å snakke til mange mennesker samtidig var første gangen jeg skulle snakke over høyttaleranlegget på en jobb jeg hadde. Det var snakk om å snakke til ca. 1000 mennesker samtidig.
Jeg hadde store problemer med å skulle trykke på annonseringsknappen for å si min håndfull med setninger, men jeg klarte det til slutt. Jeg skalv som et aspeløv i stemme og kropp i noen minutter etterpå.
Etterhvert når jeg ble vant til det så gikk det som smurt. Det ble naturlig og jeg lekte meg med å snakke på forskjellige dialekter, og jeg taklet greit å ta annonseringer på norsk, engelsk og tysk.

For meg var det et spørsmål om selvtillit og trening. Jo mer selvtillit og trening jeg har fått opp i gjennom årene jo lettere har det blitt, og mennesker er ikke så forskjellige.
På bakgrunn av mine egne erfaringer så vil jeg anbefale deg å hoppe ut i det så ofte og mye som du kan, eksponer deg for den frykten for å fremføre du har fått og finn ut den ikke er så farlig som den til tider kan virke som.
Du vil mange ganger si noe feil, det er fullstendig ufarlig. Hvis noen skryter av fremføringen din så tar du det til deg, om noen har kritikk så tar du til deg den konstruktive delen av kritikken slik at du har mulighet til å bli flinkere til neste gang.

Jeg jobbet i reiselivsbransjen og klarte og annonsere at fartøyet skulle til en helt annen destinasjon enn planlagt, endte med at en kamerat av meg kom bort med en kopp kaffe og en håndfull småbekymrede passasjerer kom og fikk bekreftet at vi virkelig skulle til riktig destinasjon. Annonserte på nytt over høyttaleranlegget om riktig destinasjon... og det var det. Ingen skade skjedd. Jeg var en smule rød i ansiktet en stund men det kan man leve med.

Lykke til, så skal du se du utvikler deg til å bli riktig så flink å fremføre før du vet ordet av det! Vel faktisk så tror jeg du er flink allerede, du må bare finne ut av det ;-)