"Attribusjon dreier seg om hvilke forhold vi tilskriver henholdsvis suksess og fiasko. Elever med prestasjonsangst har en tendens til å forklare suksess med at oppgavene var lette eller at de har hatt flaks. Engstelige elever forklarer fiasko med indre forhold, som at de ikke duger. For de tilnærmingsorienterte er forholdet annerledes: Suksess forklares med egen dyktighet og hardt arbeid, mens fiasko forklares ut i fra uflaks, håpløse oppgaver eller at de ikke har prøvd."

Klipt fra lenka di. Forslaget mitt er at du må stille deg noen spørsmål der du sammenligner negative (fiasko) erfaringer med positive (suksess) erfaringer, og bearbeide prestasjonsangsten på den måten. Jeg fant ikke det jeg var på utkikk etter, men jeg fant denne lenka her:

http://www.aftenposten.no/fakta/inns...cle2623977.ece

Hvis du kjenner deg igjen i noe av det som står skrevet, kan du selv vurdere om du vil benytte deg av hjelpemetodene som står på sida i artiklen. Hvis du vil det så må du nok belage deg på psykolog eller samtaleterapeut.

Edit:

Spørsmålene du stiller deg er hva som er det verste som kan skje vedrørende en presentasjon, deretter forsøker du å stille deg spørsmålet om det er en presentasjon som gikk bedre, og sammenligner de to fremføringene opp mot hverandre. Hva gikk galt? Hvordan gikk det galt? Hvorfor gikk det galt.

Hva er det verste som kan skje på hva gikk galt (f.eks: engelsk ord), hva er det beste ved sammenligningseksemplet (f.eks: videosnutt),

hva er det verste som kan skje på hvordan det gikk galt (f.eks: hjerneteppe etter to setninger), hva er det beste ved sammenligningseksemplet (klassens oppmerksomhet ble ledet til filmsnutten og presentasjonen gikk bedre),

hva er det verste som kan skje på hvorfor det gikk galt (klassens oppmerksomhet rettet mot deg), hva er det beste med sammenligningseksemplet (5'er på tross av at du trudde det gikk dårlig, ikke tro at lærers historie gav deg karakteren, men du fikk karakteren fordi du fortjente det, lære deg å ikke tro at fremføringene dine er så uvanlig, annerledes eller ille som du tror, at det kun er følelse du legger opp selv..osv).

Og sånn fortsetter regla med annethvert spørsmål og sammenligning. Tilslutt for hver eksempel du kommer frem til må du finne en formidabel løsning som du bruker til å bearbeide prestasjonsangsten på.

Kanskje hjelper det hvis du snakker med andre elever i klassen om den forestående fremføringen, hva du gruer deg til og hvordan du forventer reaksjon.

Eller du kan snakke med læreren din og fortelle om problemet før du går til psykolog eller terapeut. Kan hende læreren kan bidra med litt hjelp, og du kan få klarhet i om læreren er bevisst på problematikken din.

Kanskje kan du benytte deg av stil som du synes er lett og få dine foreldre til å lese over det og høre om det er noe de har å bemerke?

Kanskje blir det til at du snakker litt om oppgaven og trekker frem noen punkter som du forklarer mora eller faren din, og dermed har du noe å gjenkjenne når du skal fremføre for klassen, slik som videosnutten du lastet ned. Du øver deg med andre ord ved å presentere tema for din mor eller far, eller begge. Og ser samtidig reaksjonene deres, som ikke er annerledes enn dine klassekameraters eller lærerens reaksjoner (forutsier at reaksjonene til dine foreldre er helt normale, som i spørsmål vedrørende tema eller fornøyd/tilfreds med at du har presentert temaet ditt. Blir f.eks. mora di dritsur, hysterisk eller forbanna, tenk positivt! Hun hadde sikkert bare pms, det er ingen normal reaksjon å bli sur, hysterisk eller forbanna =))