Sitat av
example
...
MEN fremføringer klarer jeg rett og slett IKKE å takle.. Jeg prøver å manne meg opp hele tiden før fremføringen, men nei til ingen nytte.. det begynner allerede etter andre setningen.. Jeg får helt hjeneteppe, stammer som aldri før, og skjelver som en mann som ser døden i øynene..
Jeg lurer rett og slett på om jeg burde oppsøke psykolog.. men jeg ville høre med dere her inne først hva dere har å si om situvasjonen og om dere har noe erfaring på dette emne.
...
Det høres ut som om du har kommet i en "ond sirkel", hvor du ubevist psyker deg ned i forhold til fremføring i klassen. Når du prøver å manne deg opp, setter du deg selv i en forsvarsposisjon i stedet. Angst for å snakke i forsamlinger er veldig vanlig, og selv garvede skuespillere opplever sceneskrekk/-angst av og til, og spesielt på premierer.
Jeg tror alle, før eller siden, kommer opp i en situasjon der det oppleves som ubehagelig å holde en fremføring uten at man kan sette fingeren på hvorfor. Med dette ubehaget følger naturligvis konsekvenser som skjelving i stemmen, at man mister fokus osv. Skjelvingen er ikke fordi du er redd, men at kroppen din er stresset/oppjaget. Du befinner deg i en "flykt eller sloss" tilstand.
Det kan være en trøst at man kan bli kvitt denne type prestasjonsangst like fort som den dukket opp. Og det kommer gjerne med trening (med eller uten hjelp av psykolog). Cluet er å klare å roe ned et hakk og bli komfortabel med situasjonen.
Sørg for at du kan stoffet du skal fremføre skikkelig godt, og øv deg gjerne litt på forhånd foran speilet og familiemedlemmer (et vennlig publikum).
Jeg holder jevnlig foredrag for små og mellomstore forsamlinger på både norsk og engelsk. Det er stor forskjell i hvor godt et foredrag sitter, avhengig av dagsformen, reisetid, publikum, og ikke minst hvor godt man er forberedt.