Ketamin er virkelig psykedeliaens morfin/heroin(skal dog ikke skryte på meg å ha forsøkt disse tingene, men damn well kan forestille at det er paraleller). Det er tungt og dypt, og beskrivelsen "5km i timen" passer bra, selv om det på en måte skjer mye når man slipper seg avgårde. Noe av det sære er hvor lett det er å komme tilbake, det er bare å åpne øya eller "slippe loken" - man er temmelig tilstedeværende selv om man er ganske ute. Ketamin er ikke et psykedelia med faser og et hode i full fart(selv om jeg tenkte en del i løpet av turen), det er et stoff man virkelig _er_ i, hence "psychedelic heroin". Var rimelig fjern til tider, men som sagt ganske på plass allikevel. Mistet ganske kontakt med kroppen iblant, og kroppen var jo generelt ganske rar. Jævli bedøva, men allikevel hadde jeg god kroppskontroll. Da vi dansa var det helt naturlig, en flyt. En egen ketaminkropp, med god kroppskontroll.
Skal dog sies at jeg ikke alltid visste helt hvor gulvet var; vanligvis sier den ene foten i fra om hvor underlaget er, men i og med at den var så bedøva var jeg ikke alltid sikker i det jeg skulle sette ned den andre.
Til tider fikk jeg en følelse av at lemmer/fingre ikke var mine når jeg så på dem, det ble liksom eksternt grunnet bedøvelsen. Kunne også gjerne sitte rart eller stå/danse og loke bra, det spilte ikke nødvendigvis så mye rolle å "sitte rett" osv. siden jeg ikke følte det ubehagelig og kroppen føltes tannlegebedøvelse igjennom hele - litt borte.
Når jeg la meg ned og begynte å fare avgårde kunne jeg virkelig miste kontakt med "kroppen som den er" - den var borte i blant, men den tunge steinen av en kropp fløt gjerne mye rundt. Lekte en del med dette, dyttet på det. Den tunge følelsen av kroppen kom en gang ned-rundt-opp bak meg, og en stund rant alt på skrå ned igjennom tærne mine - selv sengehjørnet krenget grådig bra. Bølget fint å ligge på sengen. Føltes rart å ha god kroppskontroll i neste øyeblikk når man lå slik for så å reise seg.
Det foregikk mye bak øynene, for avgårde gjennom gater og mønstre og bilder and so on. Filmklipp/historier var det også her og der, mye rart å se. Ketamin ga ikke halliser i den forstand at det hele tiden var mye mønstre og rare ting, men til tider tok hodet på en måte over synsfeltet/deler av synsfeltet - man opplever synsbedrag. Lekte med dette en del... Satt en gang og så på Sinister i profil. Først ble han en annen, og siden en person som på en måte så litt lite menneskelig ut. En stund fikk jeg vansker med å bestemme meg for om ting var riktig plassert i ansiktet hans(det føltes ikke riktig) og deretter utviklet han seg videre til et sært vesen av noe slag - et monster om du vil. Kunne lett "slippe" disse lange synsbedragene, holdt jo på dem og lekte.
Ble ganske far out mot slutten, selv om jeg var mindre loka utad - hadde større kontroll over stoffet siden jeg begynte å kjenne det, ikke like overraskende når det ség innpå. Virkelig et stoff det går an å suse bort på, og du kjenner at du har fått i deg noe. Det hele føltes bra, det var behagelig og nøytralt. Alt er alt.
Ang. dosering så stemmer det ikke helt...
1: 60/2 = 30mg på hver
2: 90/2=45mg på hver
3: 80/2=40mg hver(var litt under)
4: 115/3=38mg hver
5: 90/3=30mg hver