Triprapport: Lost i a K-Hole(sort of)

Deltakere: Meg, Comicz og "per"

Dosering: Ca. 0.5g på deling utover kvelden.
Ca. 3-4g hasj utover kvelden.

Tittelen på triprapporten er kanskje litt misledende ettersom vi aldri var i the K-hole, men det er det beste navnet jeg kan finne for å beskrive kvelden. Alt var så sinnsykt fjernt og distansert, samtidig som alt var ekte og "normalt". Itillegg hørte vi veldig mye på sangen med samme navn av The Chemical Brothers. Den satte definitivt sitt særpreg på kvelden.

+00:00: Jeg, "per" og Comicz annkommer Comicz residens. Vi deler opp 0,2 til "per", og han stikker hjem. Jeg og Comicz tenkte vi skulle starte rolig ettersom dette var et stoff ingen av oss hadde hatt noe erfaring med. 60Mg på hver så vi som en grei startdose. Det tar litt tid før jeg snorter ettersom jeg alltid er litt bekymret før jeg skal teste nye stoffer. Bekymringen går alltid over med engang jeg faktisk har inntatt stoffet. Vi setter oss til rette, og venter på at ting skal skje. Etter noen minutter merker jeg at nesegangen blir bedøvd. Rett etter det begynner ketaminet å renne ned i halsen. Det smaker utrolig bitter så vi drikker litt vann for å skylle ned. Etter 5minutter merker vi det godt, men ikke så intenst ettersom vi starta med en rolig dose. Vi bare prater og chillern en times tid før vi bestemmer oss for å justere opp\ned formen litt.

+01:00: Vi legger opp 100mg som vi deler i to lisser. Vi snorter hver vår og setter oss tilbake. Plutselig skjønner jeg ingenting av hva som foregår. I bakgrunnen spilles det noe enkel elektronisk punk\rock og musikken får meg virkelig til å flyte avgårde. Etter en stund så må jeg bare opp å danse. Det samme gjelder Comicz, så vi står og danser lenge mens vi bare prater. Etterhvert så glemmer jeg at jeg faktisk danser. Kroppen bare går av seg selv. Ble nesten som vi bare skulle stått oppreist å prate med hverandre. Mistet helt følelsen av at jeg faktisk hadde en kropp. Tenker grunnen var ketaminens bedøvende egenskaper. Da jeg begynte å bli litt mer meg selv, så sto jeg en del på verrandaen og så på stjernene. Ingen ting som slår en skyfri stjernehimmel på tur.

+02:00: Vi tenker det er klart for liner nr. 3. Vi kjører det litt roligere ettersom vi fortsatt er skikkelig loka. Vi legger opp 40mg i to hauger, og snorter det i oss. Hver gang jeg snorta forventet jeg å bli loka med engang. Det ble jeg ikke. Det tok som oftest et par-tre minutter før det kicka igang skikkelig. Og innen da hadde jeg ofte glemt at jeg hadde snorta på nytt. Jeg ble derfor sendt avgårde uten helt å tenke over hva som skjedde. Det gikk som oftest opp for meg etter noen nye minutter. Plutselig kommer trangen til å danse tilbake. Vi skrur på Chemical Brother med albumet Dig your own hole. Har hørt en del på det albumet før, men har en helt ny forståelse for deres musikk nå. Den er lagd for ketamin. Jeg skjønte ikke om det var musikken som var rar eller om det var jeg som oppfattet den som ekstra rar. Analyserte situasjonen litt til jeg ikke gadd mer, istedet la meg bakover og fløt avgårde. Husker ikke helt hva jeg opplevde i periodene hvor jeg var «borte», men jeg vet det var temmelig far out. Plutselig ringer telefonen og det er "per" som er keen på å komme en tur for å dra en liner til. Imellomtiden prøver vi å finne en lang lydkabel slik av vi kan ligge i senge å se musikk- og konsertvideoer av Jean Michel Jarre. Comicz vet egentlig hvor kabelen ligger, men vi kommer fram til at ingen av oss orker å ta oss bryet til faktisk å tenke på hvor den kan være. Virker mye lettere å bare lete igjennom det han har av esker og skap. Tilslutt viser det seg at den ligger på et veldig sentralt sted. Så istedet for å loke i 20min for å finne ledningen kunne vi funnet den om vi bare hadde tenkt hvor den kanskje kunne være.

+03:00: "per" kommer sammen med en vennine, og vi deler raskt opp noen nye linere. Denne gangen tar vi også opp 40mg til hver. Vi snorter, skrur på Chemical Brothers og setter oss tilbake igjen. Vi setter sangene The Psychedelic Reel og Lost in a K-hole på repeat. Jeg følte at jeg skjønte den virkelige meningen bak The Psychedelic Reel. Hva den faktisk husker jeg ikke lenger. De neste 15minuttene er helt surrealistiske og vi flyter mellom drømmer og virkelighet. Tiden har mistet all mening. Vi levde 100% i nuet. "per" sitter med øynene igjen og lever seg veldig inn i situasjonen. Etter en stund da han kommer «tilbake» forteller han at han har vært i India. Etter en stund begynner jeg å få skikkelig Dejá Vu følelser, noe jeg har opplevd flere ganger på syre. Dette var også noe jeg opplevde flere ganger den kvelden. Jeg gjennopplevde, opplevde de samme situasjonene, samtidig på en måte som jeg ikke gjorde der. Alt var så sinnsykt fjernt og distansert. Venninen til "per" hadde også tegnet en tegning som vi følte var essensen av hele kvelden. Skal se om jeg får scanna den og evt. Lagt den opp her snart.

+04:00: Vi gjør klar kveldens siste linere. Kun 30mg på hver ettersom vi begynte å bli temmelig slitne. Vi drar hver vår linje og setter oss på nytt tilbake og venter. Begynner å bli temmelig tett i nesa, så det tar en stund før jeg merker noe. Tenker en liten stund på om vi kanskje burde tatt mer. Et par minutter etter er vi alle dritloka igjen. Etter en stund begynner "per" og prate om at han er en rakett som flyr oppover i en sinnsyk fart. Jo lenger opp han kommer jo lysere blir det til han til slutt ser et hvitt lys, og at han møter Jesus. Han gir oss en veldig god beskrivelse og et lite øyeblikk føler jeg at jeg deler opplevelsen med han.

+05:00: Vi tar oss et trekk av bongen og prater om hvor sinnsyk kvelden egentlig har vært. "per" og venninen hans går så hjem, mens jeg og Comicz blir sittende oppe en stund til. Jeg tar på headsettet og skrur på noe psytrance. Slik sitter jeg til jeg til slutt legger meg.

Helt ekstrem kveld. Vi kjørte relativt rolige doser, men er litt usikker på hvor mye vi faktisk tok. Dosene jeg har nevnt i posten er hva jeg anntar vi fikk i oss. Det rare med ketamin var at det hadde ikke noe å si om vi tok 30, 40 eller 50mg. Følte at jeg ble like loka uansett. Tiden var også helt fucka. Følte som om visse deler av kvelden gikk på repeat. Andre ganger følte det som om tiden gikk driiiiiitsakte, mens andre ganger igjen gikk den dritfort. Nå har vi nok ikke sett en brøkdel av hva stoffet faktisk kan tilby, men ettersom det var min første opplevelse med det så tenkte jeg det var greit å starte litt rolig. Heller for lite enn for mye.