Per definisjon betyr propaganda ganske enkelt et arbeid for å spre en idé, et syn eller en mening, men når man hører ordet propaganda tenker man kanskje heller på politiske budskap fra 30-tallet, unyanserte bombastiske utsagn presentert som det eneste sanne, eller kanskje regelrett løgn for å skape politisk vilje og opinion.

Hvis vil holder oss til det synet mange nok assosierer med ordet propaganda (la oss si at det er et politisk syn som blir gjenntatt til det blir oppfattet som en sannhet, uavhengig om det er det eller ikke), så vil jeg si at det ikke er noen tvil om at det eksisterer propaganda i den vestlige verden i dag.

USA er allerede trukket inn. Jeg skal prøve å være kort:

USA gikk inn i Irak for å fjerne masseødeleggelsesvåpen som ikke eksisterte. Falske bevis ble produsert for å overbevise det amerikanske folk og verdensopinionen, og påstanden om at Saddam Hussein var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen ble hamret inn så til de grader. Selv om dette var en grov løgn, og myndighetene visste det, trodde 50% av amerikanere fortsatt i 2006 at masseødeleggelsesvåpen ble funnet. De lurte mao 150 millioner mennesker. Propaganda?

The war on terror. Her skal jeg ikke begynne engang. Det blir rett og slett for mye å skrive. Anbefaler heller å se Adam Curtis' The Power of Nightmares. En utrolig grundig BBC-dokumentar som tar for seg mytene den vestlige verden lever med, hva terror-faren angår. Ta det mer ro, dette er ikke en eller annen nutty konspirasjonsteori. Dokumentaren, som er i tre deler på en time, er som sagt BBC og godt dokumenter av fakta.

Silvio Berlusconi (Italias statsminister). For en propagandaens mester! Han eier ikke bare så og si alle TV-kanaler og aviser (og kontrollerer dem deretter), men som statsminister har han også direkte innflytelse over statskanalene. Det lyves og forvrenges daglig, alt i "Don Silvios" favør. Kritikere journalister mister jobben, regjeringslederens mange tabber dysses ned.

EUs grunnlov. Man kan si mye om EU (blandt annet at det er en anti-demokratisk organisasjon som flytter makten fra folket over i hendene til lovvrengere, byråkrater og maktsyke politikere som ikke er valgt av dem de styrer), men én ting skal de ha: De er jævlig flinke til å få det som de vil. En riktig så handlekraftig gjeng. Da det Europeiske grunnlovsforslaget ble nedstemt sommeren 2007 med massivt flertall ved folkeavstemning i både Frankrike og Nederland trodde noen kanskje at det var slutten for grunnloven, som ville flyttet enda mer makt fra nasjonale folkevalgte til Unionen. Tro om igjen, infidels!

Lisboa-traktaten (fra høsten 2007), som EU har klart å overbevise sin befolkning til å tro er et revidert, nytt, bedre og helt annerledes dokument enn grunnlovsforslaget, er over 95% identisk. Ingen vesentlige deler er fjernet. Dette ble akseptert glatt av de nasjonale parlamentene kontinentet over (uten at den slitsomme befolkningen skal få si mengingen sin). Uheldigvis for Brüssel har Irland en irriterende liten paragraf i sin egen grunnlov som krever at det holdes folkeavstemning for alle politiske avgjørelses som fjerner makt fra nasjonale, folkevalgte organer og gir den til overstatlige organisasjoner. Irlands befolkning stemte "Nei". Propagandaen fungerte visst ikke helt som den skulle denne gangen. Man kan man jo spørre seg om phailed propaganda er propaganda det også. (Irene skal forresten få lov til å stemme en gang til, så de kan stemme "ja" neste gang).

Jeg skal stoppe før jeg har skrevet så mye at ingen gidder å lese det uansett (done!). Poenget er i alle fall at det finnes utallige eksempler på propaganda i dagens, vestlige samfunn. Fra politikere, fra selskaper, fra organisasjoner. Hver dag. Det er for mange mennesker som har altfor mye å tjene på å få sin mening igjennom til at det lønner seg å fortelle den nyanserte sannheten.

Forresten, helt til slutt, en liten gladnyhet: Nikotin er ikke avhengighetsskapende.