"The main culprit behind the massacre unfolding in Gaza is the West" - Recep Erdogan under en massiv støttedemonstrasjon for Gaza i Tyrkia i går.

Han har ikke urett. Israel er naturligvis selv på en måte en del av Vesten, en aggressiv utpost som kun har virket, aktivt, destabiliserende i regionen. Det er også visstnok et "demokrati" - et "argument" (egentlig fraværet av et) jeg alltid finner pussig i sammenhengen, som om dette ultra-høyrevendige, rasistiske regimet utgjør noe slags skryt til det ordet, eller at betegnelsen har en slags magisk kraft som hvitvasker det for dets forbrytelser mot menneskeheten. Den innlysende responsen er "so what?". Det er også noe sprøyt, med forskjellige rettigheter for dets forskjellige borgere avhengig av etnisitet, som nettopp er hva som karakteriserer Israels egenskap av apartheid, ikke bare de facto, men også de jure, som slått fast av flere internasjonale organisasjoner.

Tyrkia, et NATO-land, og Israel har tradisjonelt hatt gode relasjoner, selv om det har blitt noe dårligere under Erdogan. Dette markerer nok et veiskille. Det var nok også nettopp et av målene til Hamas, å slå en kile inn mellom normaliseringsforsøkene som har foregått mellom Israel og de arabiske landene (ikke at Tyrkia er et arabisk land, men til Saudi-Arabia, gulfstatene og Egypt), som har skjedd på bekostning av palestinerne. Det har nå også skjedd.

Olav Elgvin påpeker i en kronikk i Klassekampen, Vestens unnfallenhet har skapt en avgrunn av mistillit:

Da Russland angrep infrastrukturen i Ukraina, skrev EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen på Twitter at det var «ren terror» å «kutte av vann, elektrisitet og oppvarming for menn, kvinner og barn». Da Israel gjorde det samme i Gaza, sa hun bare at Israel hadde rett til å forsvare seg selv. Etter halvannet år med krig i Ukraina er det rundt 550 barn som har blitt drept, ifølge de offisielle tallene FN opererer med (selv om det reelle tallet nok er høyere). Etter bare tre uker med krig i Gaza er det antakelig minst 3000 barn som er drept. Men de fleste regjeringene i Vesten, inkludert vår egen, ber fortsatt ikke om våpenhvile.

For hva gjør vestlige land med USA i spissen? De blokkerer resolusjoner om våpenhvile i Sikkerhetsrådet, idet mange også stemmer mot eller "avstår" fra å stemme i Generalforsamlingen.

Det er grovt, morderisk hykleri, og resten av verden vender oss nå ryggen i avsky. Som vestlige diplomater har sagt til Financial Times:

“We have definitely lost the battle in the Global South,” said one senior G7 diplomat. “All the work we have done with the Global South [over Ukraine] has been lost . . . Forget about rules, forget about world order. They won’t ever listen to us again.”

Many developing countries have traditionally supported the Palestinian cause, seeing it through the prism of self-determination and a push against the global dominance of the US, Israel’s most important backer….

“What we said about Ukraine has to apply to Gaza. Otherwise we lose all our credibility,” the senior G7 diplomat added. “The Brazilians, the South Africans, the Indonesians: why should they ever believe what we say about human rights?”

Det er ingen "tostatsløsning", den har Israel avvist og umuliggjort med den konstante og aggressive etableringen av bosetninger, og "løsningen", eller snakket om det, har nå i flere tiår fungert som en sovepute mens Israel har fortsatt sin salamitaktikk. Løsningen er én stat mellom Middelhavet og Jordanelven, med like rettigheter for alle dets borgere. Løsningen er ikke "Israel".