Hallo, jeg var en av deltagerne på dette gildet å tenkte jeg skulle bygge litt på det som allerede har blitt sagt, men ifra mitt synspunkt.
jeg starter ifra øyeblikket det kicket inn.

vi satt i i stua å spillte buzz i det ting begynnte å skje.
Jeg husker jeg sa ''Nå går snart ikke detta lenger''
men merkelig nok var det ved dette punktet at jeg begynnte å gjøre det bedre i spillet å presterte å kjempe meg fra en fjerde plass til en akseptabel andre plass.
jeg forhørte meg om hva andre følte ved dette punktet.
A. sa seg enig i at ting begynnte å skje og han håpet spillet var slutt snart.
B. var enig i dette, men jeg som lille promille trodde han sa det så han ikke skulle føle seg utafor.
C. rapporterte liten til ingen effekt, men 5 minutter etterpå fikk hun ett fulstendig uprovosert latteranfall etterfulgt av en beskrivelse av hvor nummen hun følte seg i hele kroppen.

når vi endelig forlot denne delen av stua å satte oss i salongen oppdaget vi til vår store frustrasjon at vi hadde glemt å slå av tv'n.
Jeg vet ikke om noen av dere har hørt melodien som går på start screenen til buzz: the big quiz.
Men det er helt klart ikke en behagelig ting å høre på i denne tilstanden.
Til tross for dette tok det rundt en halvtime før noen samlet krefter til å skru det av.

C forsvant etterhvert ut på badet å ble ganske dårlig, noe som gjorde att noian slo til for B å Meg.
Dette hadde jeg ikke opplevd før men jeg hadde nok research bak meg til å forstå hva det var, det hindret meg derimot ikke fra å fortsette å ha noia.

Men etter noe jeg i ettertid antar bare var noen minutter var alt dette glemt,
Folk begynnte å spre seg rundt i huset men jeg å A ble liggende på hver vår sofa. Dette var her ting virkelig begynnte å ta av.

A var helt stille å sa knapt ett ord resten av kvelden, jeg spurte han ett par ganger om hvordan han følte seg. hvorpå han svarte at alt var veldig tungt.
Jeg spurte senere om hva han tenkte på, å svaret jeg fikk overasket meg litt.
''Firkanter.. å figurer'' svarte han.
Grunnen til at dette overasket meg var att det var akuratt det samme som hadde hoppet å danset rundt på innsiden av mine egne øyelokk.
Etter en stund identifiserte jeg dette som Closed eye visuals å begynte dermed å forstå at dosen vi hadde fått i oss var veldig høy.

Mye rare tanker feide igjennom bevistheten min, jeg husker jeg sa ''Mennesker er så mekaniske'' noe som igrunn er sant.
jeg var også fortapt i min egen gane en ganske lang stund, jeg fant det veldig underholdene å føle på hvordan tunga satte seg fast i ganen mens jeg var tørr i munnen.

Etter en stund oppdaget jeg at B satt i stolen i hjørne med ett enormt smil om munnen.
Han erklerte at han fikk noen sinnsyke gledeskick som jog igjennom hele kroppen hans.
Omtrent rett etterpå bestemte han seg for at han ikke ville dette mer å prøvde å drikke å spise litt.

Ennå litt senere på kvelden bestemte jeg meg for å reise meg opp å se hvordan folk hadde det, idet jeg reiste meg opp fant jeg ut at dette kom til å bli vanskeligere enn det hørtes ut.
Bare det å gå var en utfordring! det var lav belysning i huset men for meg virket alt veldig skarpt.
ballansen var elendig å akuratt som Promille beskriver føltes det som om att bildet hakket på en måte.

Etter ett par rundet med meningsløs tankeløs glaning i kjøleskapet fant jeg ut at jeg skulle gå ned for å se etter min utkårede (Promille) som da hadde gått å lagt seg.
Når jeg nådde trappa oppdaget jeg til min forskrekkelse at det var veldig bratt, så det ble en utfordring i seg selv å komme ned.

Vell nede så jeg at det var lyst på Rommet som var min destinasjon, det kom også mye lyd derfra.
Jeg gikk nærmere å plutselig var det mørkt å stille i rommet. jeg trodde det var noen der som hadde hørt meg å ikke ville bli oppdaget. men etter nærmere inspeksjon forsto jeg at det ikke hadde vært lyst i rommet på flere timer å at det aldri hadde vært noen lyder.
Dette skremte meg litt men jeg glemte fort hele greia idet jeg entret rommet å sjekket hvordan madamen hadde det, konstaterte at alt var i orden å forlot rommet.

vell oppe igjen la jeg meg tilbake på sofaen, B satt i en stol å vugget mens han mumlet om at han ikke ville dette mer.
Jeg var halveis tilbake til tankesurret mitt da jeg hørte ''Kan du hente ei bøtte til meg?''
Å faen tenkte jeg, hvor er bøtta!? presterte å finne veien til badet å begynte å ha litt vann i bøtta da jeg hørte tunge fotskritt nærme seg. 1 sekund senere kom B inn på badet med store røde skremte øyne å la seg sporenstreks over toalettet å spøy som aldri før.

Dette skremte meg veldig! lyden var så høy å hele situasjonen var meget skremmende så jeg stakk vekk derifra å gikk tilbake til sofaen.

Jeg gikk senere å sjekket at alt gikk bra med B etter at jeg trodde jeg hørte gråtkvalte stemmer derfra men det var innbilning å alt var i skjønneste orden alt tatt i betraktning.

Kvelden endte med at jeg å A sovnet på sofaen.
Dette er den sterkeste å desidert mest sinnsyke reaksjonen jeg noen gang har hatt på brunt.
3g fordelt på 5 personer å dette skjer..
Helt klart ett stoff man bør ha masse respekt for.