Sitat av Kalakov
Det jeg syns er interessant med religioner er likheten. Religioner er mest sannssynlig menneskeskapt. Men likevel er religionene forferdelig like til å ha oppstått i helt forskjellige deler av verden. Man kan jo derfor lure på om religionene faktisk ikke er helt tilfeldig skapt, men er til for å dekke behov. Kanskje det biologisk sett er ugunstig for oss å onanere, og derfor har historien om Onan oppstått i bibelen og gjort det til tabu i den kristenlige verden? Underbevisstheten vår har kanskje følt at det er galt, og religionen har oppstått som en slags streng, dømmende far.
De fleste religioner er like fordi formålet er det samme.
Religioner er en av de eldste, men fortsatt en av de sterkeste og mest effektive sosialiseringsfaktorene vi har på jorden.
En religions oppgave i starten var å skape samhold, respekt, spre lover og svare på vanskelige spørsmål. Rett og slett gi livet mening og holde samfunnene sammen slik at de fungerte. Husk at religionene kom før det var veletablerte metoder å kommunisere på over store avstander, samtidig som man ikke hadde lovgivende organer og politi etc slik vi har i dag.
Religionene fungerte da både som sosialiseringsfaktoren for å få individet til å føle tilhørighet til det samfunnet vedkommende voskte opp i, legge lovene for samfunnet, kommunisere disse lovene og samtidig forklare hva brudd på lovene ville føre til. Samtidig sørget religionene for å etablere normer og regler for hvordan man skulle forholde seg til andre religioner og samfunn.
Mye av dette er glemt i dagens religioner - og mange religioner i dag blir kun koblet mot negative sider av dem. Men det finnes fortsatt religioner som uten tvil er udelt positive, f.eks. de forskjellige forgreningene av buddhisme og hvordan de forklarer livet og døden. Buddhisme fokuserer mye mer på deg som individ enn på samfunnene, men klarer på denne måten å etablere deg som en fungerende brikke sosialt (les f.eks. om "dharma wheel" - og ja, tenk litt på "Lost" serien på tv samtidig).
Trenger vi religioner i dag? Vel, vi trenger nok en eller annen form for samhold og respekt for samfunnet - og antagelig i større grad enn vi ser i dag. Antallet kriminelle og folk med psykiske problemer basert på utfordringer med å tilpasse seg det vestlige samfunnet slik det har utviklet seg tyder på at en del av oss kan trenge noe...men det er neppe religioner slik vi kjenner dem i dag.
Det merkelige er at de fleste religioner har fornyet seg enormt gjennom historien - men i dagens samfunn er det omtrent blasfemi innenfor de forskjellige religionene å kreve en ny fornyelse. Religionsreformer er en naturlig del av alle religioner historisk...men tydeligvis trenger dagens religiøse så hardt å tro på noe "statisk" at de ikke godtar en endring av sitt syn...ironisk nok, siden det å godta en religion er en stor endring på det generelle synet på samfunnet.