Har nylig realisert, de dagene, timene jeg jobber effektivt, perfekt, å er så sinnsykt gla er faen ikke verdt de få få få dagene/timene jeg ikke får tak i noe.

Får litt endret syn når jeg ikke er under påvirkning av noe som helst. Det sier seg selv att noe som kan få deg til å føle som kongen av fuckings Verden i noen timer, derreter litt senere har du lyst å skyte deg selv, eller rett og slett sove, til noen plutselig vekker deg å har motivasjon i pilleform klar til deg

Jeg er redd for å ikke bli likt, elsket, tør ikke å vere noe særlig sosial lenger, hører jeg noen kompiser som er ute en kveld og koser seg, brøler eller hva de nå enn gjør, så sier jeg til meg selv, nei må opp tidlig å jobbe. Og dropper hele greia, men alt i alt vet jeg att det er ikke jeg som vil inn å sove, hadde det vært meg hadde jeg vært ute og koset meg. Jeg tør ikke å ha det kjekt uten noen form for rus noe som jeg mener er altfor gale for min alder


Og ikke faen om jeg gidder å slutte heller, jeg er så deppa for tiden, og er så lat att jeg ikke klarer dager/uker med deppresjoner, selv om det er en fin pris når jeg endelig er ferdig, som å vere glad uten piller.


Jeg er altfor ung, og altfor lite utviklet mentalt til å drive med dop. Uansett hva problem

nå ble jo dette innlegget ganske trist, langt, å ubrukelig, men jeg poster det uansett

Noen tips på hvordan å slutte?