Jeg turte for første gang å åpne meg for å fortelle mine beste venner nøyaktig hvem jeg er under rusen. Jeg er nemlig en ganske inneslutta person, og det var rett og slett deilig å få ut alt dette som har plaget meg i alle år.
Jeg våknet dagen derpå og jeg møtte en bekjent på en butikk - i en slik situasjon ville jeg før ha blitt veldig stressa, kanskje sett mye på klokka og prøvd å unngå personen, rett og slett fordi jeg før ikke har følt meg komfortabel med å prate one-on-one: Jeg har alltid vært sjenert og redd for å si feile ting, og sjansen for å gjøre slikt når man prater one-on-one er stor. Øyekontakt er også noe jeg før har slitt med.
I hvertfall: Jeg prata med fyren i nærmere ti minutter om mye forskjellig, og hadde øyekontakt nesten hele tiden, og det gjelder ikke bare han. Er snart en uke siden jeg testa MDMA og det har vært en av mitt livs beste uker.