Jeg tror heller at barn som vokser opp i strenge religiøse forhold sliter mer, jeg baserer mitt utsagn på et brev som ble sendt til Richard dawkins fra en Middelaldrende kvinne som også hadde blitt antastet av sin lokale prest.
Heldigvis fikk hun ikke gjennomgå det visse alter- og korgutter får gjennomgå (av evt. seksuelle overgrep).

Minnet om møtet med presten gikk under følelsene "ekkelt", men at tanken på hennes nære venn som hadde dødd når hun var ung, brant i hælvette (dette hadde foreldrene informert henne om) fordi hun ikke var kristen, førte til mange horrible mareritt som varte ut i tennårene.

Når dette er hva en religiøs oppvekst kan bringe, så ser jeg ikke det gale i den åpensinnede oppveksten et evt barn av et homofilt par.
At vi til dags dato har folk som absolutt må grave i privatlivet til andre fordi de mener det er umoralskt er forkastelig.
Kanskje de tror at alle barnene av slike par vil vokse opp til å bli homofile, noe man nesten kan beklage de for, vi sier jo alltid "et kristent barn" "et muslimskt barn" selv om vi innerst inne vet at et barn har ikke den videste anelse om helheten og betydningen av å være "kristen" eller "muslim".
De indoktrinerer barna til fremmedhat, at deres 'tro' er den eneste riktige og alt annet er feil uten et snev av kritisk tankegang. Det minner stygt om 1984 der stakkaren i hovedrollen til slutt tror at 2 + 2 = 5 fordi staten sier så.