Hei.

Har bare noe jeg lurer på, eller egentlig ikke lurer på, men noe jeg har lust å fortelle, men jeg klarer ikke helt forklare. Egentlig. Vet ikke.

Jeg begynte å røyke hasj for tre år siden, i en alder av 13. Jeg har hatt mine perioder der jeg har røkt hver dag, og jeg har hatt mine perioder der jeg har røkt bare ett par ganger i måneden. I det siste året har jeg røkt ett par ganger i uken kanskje (av og til mindre, av og til mer), og hver gang har det vært ''rart''. Før, når jeg røkte, ble jeg glad. Jeg var sosial, koste meg og lo. Men det siste året har jeg blitt negativ, paranoid, asosial og kanskje igrunn ganske kjedelig. Vennene jeg røyker med har røkt ca like lenge som meg, noen lengre, noen ikke så lenge, men alle blir slik jeg ble før. De koser seg. Jeg er en helt ok oppegående sosial person igrunn, til tross for at jeg har angst, er paranoid og tenker ganske mye, men siste året jeg har røkt, så hver gang har jeg blitt slik til at jeg blir sittende å tenke. Tenke, gruble, ''deppe''. Jeg blir mer paranoid (over alt), klarer ikke se vennene mine i øynene når de snakker til meg, føler jeg er en plage og at ingen liker/takler/forstår meg. Jeg snakker ikke, jeg bare er tilstede. Jeg bare sitter der og opptar plass. Greit: jeg er en pessimistisk person som er igrunn ganske paranoid og som har angst og som tenker ganske mye, men når jeg røyker hasj blir jeg trist(?), deprimert kanskje og mye mer paranoid osv. Og siste måneden har det gått utover meg som jeg er når jeg ikke har røkt også. Jeg sitter bare der, sier såvidt ett ord iløpet av en hel kveld.

Også er det jo de småskumle, irriterende rykningene.
Jeg tør på en måte ikke snakke for jeg er redd for hvordan de andre skal tro om meg. Jeg er redd for å gjøre noe, bevege meg. Sitter for det meste bare å stirrer i gulvet. Tenker. Av og til leker jeg med ting, holder i ett vannglass og småler for meg selv. Blir lett fascinert og det er igrunn noe jeg liker veldig godt med å røyke. Musikk f.eks. Høre på musikk som Bonobo, Boards Of Canada, Incubus, Tool osv når jeg er fjern. Så av den grunn at det finnes positiver ved det også, ''klarer'' jeg ikke slutte, på en måte.

Igrunn så er det vel ingenting. Jeg overdriver. Kanskje.
Men jeg lurer. Lurer. Nei, jeg lurer ikke. Jeg vil bare fortelle.

Og jeg vil vite om det er noen som har det på samme måte?
Har egentlig ganske mye mer å skrive, men jeg klarer ikke helt forklare hvordan det er. Det er bare rart, negativt.. Visst noen kjenner seg igjen kan jeg jo skrive litt mer elrns om det og vi kan snakke om det. Hm.

Takk for meg.
Beklager visst skrivefeil e.l

- miketh