Noen minoriteter fødes man inn i. Andre må man velge selv. Jeg og omtrent 60.000 andre vegetarianere i Norge har valgt å avstå fra kjøtt, fisk, og i noen grad egg og melk. Skyldes det et ønske om å være annerledes, sær og vanskelig?

Hakkebakkeskogen
Jeg har vært vegetarianer fra fødselen av. Faren min var vegetarianer, moren min var vegetarianer. Det hadde vært vanskelig og slitsomt å være en alteter i en vegetarisk familie. Og jeg har egentlig aldri stil spørsmålet "Hvorfor vegetarisk?". Jeg lærte dog i ettertid at det meste vi putter inn i oksen, bruker dyret for å leve. For å «produsere» en kilo kjøtt trenger oksen det tidobbelte i korn, blablabla.

Harde Fakta
l følge nettsiden The Hunger Site dør 24000 mennesker av sult hver dag. Dette innebærer at en person dør av sult for omtrent hvert tredje sekund som går. Dersom USAs befolkning hadde spist 10% mindre kjøtt enn de gjør i dag, ville dette kunne gi 100 millioner mennesker nok (vegetarisk) mat. Det er fortsatt fordelingen av mat i verden som er det store problemet, og at alle menneskene i verden ikke kan spise som vi gjør i Vesten, er sikkert. Gjennomsnittsamerikaneren har snudd den anbefalte kostholdspyramiden på hodet og spiser mest av det vi skal spise minst av. Dette er lite gunstig både for deres egen helse og for resten av verden. Enkelt sagt er en vegetarianers valg basert på jordas, menneskenes og dyrenes velvære.

Ikke som i barnebøkene
Da Paul og Linda McCartney ble vegetarianere, var det fordi de tenkte på det lille lammet de spiste under en bedre lammesteksmiddag. Det er grunn til å tro at lammene deres hadde det ganske bra. Men bondegårder ser sjelden ut som i barnebøkene. For at vi skal få nok kjøtt, er det nødvendig med et svært industrialisert husdyrhold. Det er mulig å kjøpe lykkelige kalkuner til nyttårsaften, men det er unntaket. Dessuten er det ikke god økonomi å la dyrene bli behandlet som skapninger og ikke som råvarer til wienerpølser. l USA slaktes 660.000 dyr hver time for å mette kjøtthungrige amerikanere. Selv i lille Norge forer, slakter og spiser vi 20 millioner dyr i året (2283 i timen). Jeg føler meg litt teit som bryr meg om hvordan dyrene har det, men det virker absurd at det ikke skulle ha noe å si. Å bry seg om dyrene er en like god grunn til å være vegetarianer som å tenke på det som er best for jorden og menneskene.
Likevel føles det mer overbevisende å vektlegge kjøttproduksjonens uheldige følger for miljøet. Kjøttproduksjon innebærer en enorm sløsing av landområder, korn og ikke minst vann. l tillegg er avfallet et problem. Å produsere kjøtt krever mye mer energi enn å produsere grønnsaker, korn og belgfrukter. Det går med syv ganger så mye energi å fø en kjøtteter enn en vegetarianer. Det trengs 246 liter vann for å produsere en kilo hvete. 4900 liter vann går med til å produsere en kilo kjøtt.Vann blir oftere og oftere utpekt som den ressursen det er og vil bli mest knapphet på.

Den som spiser pølsemat...
Det er nemlig flere gode grunner til å være vegetarianer enn bare ønsket om å redde verden. Vegetarianere er både penere og friskere enn altetere (statistisk sett). Et vegetarisk kosthold er best hvis man vil leve et friskt liv uten selvforskyldte livsstilssykdommer. Utviklingen i Kina er et godt eksempel på sammenhengen mellom kosthold og helse. Etterhvert som gjennomsnittskineseren tjener mer, øker konsumet av kjøtt. Mister Lee spiser snart mer burger enn nudler. Endringene i kostholdet bidrar til at vestlige livsstilssykdommer ikke lenger er uvanlig i Kina.

Alle nødvendige vitaminer, fettstoffer, aminosyrer, mineraler og sporstoffer vi trenger, forekommer i rikt utvalg i vegetabilske matvarer. Vegetarmat har generelt sett et mye bedre forhold mellom fett, proteiner og karbohydrater, l tillegg er fettet stort sett av den gode umettede og flerumettede typen, og sammensetningen av karbohydrater er kompleks. Myten om at vegetarianere får i seg for lite proteiner er blitt tilbakevist flere ganger. Selvsagt finnes det vegetarianere som ikke er like flinke til å spise som de skulle ha gjort. Likevel: Hvor mange altetere er det egentlig som spiser «fem om dagen»?

Helsebringende
Flere pålitelige forskningsresultater viser at vegetarmat hindrer utvikling av ulike former for kreft og andre sykdommer. Ifølge en rapport fra The American Dietic Association kan en vegetarisk diett forbedre situasjonen for mennesker med åreforkalkningsproblemer. ADA mener også at vegetarmat beskytter mot sykdommer. Dette fordi vegetarmat inneholder mye mindre mettet fett, kolesterol og animalske proteiner. Vegetarianere har også lavere blodtrykk og får sjeldnere diabetes 2 enn ikke-vegetarianere. Argumentet om at dette bare skyldes at vegetarianere generelt har en sunnere livsstil, holder ikke. At vegetarianere er flinkere til å avstå fra tobakk og alkohol og mosjonerer mer, kan ikke forklare alt. Ifølge eks-statsminister Gro Harlem Brundtland er fedme et like alvorlig problem i verden som sult. Begge problemene ville sannsynligvis vært mindre dersom verden ikke var like opptatt av kjøtt som mat.

Hva spiser du til jul, da?
En utbredt myte blant altetere er at vegetarianere spiser det de selv spiser med unntak av kjøtt og fisk. Med denne oppfatningen er det ikke rart at mange ser på vegetarmat som rimelig kjedelig. Det har likevel skjedd noe siden 70-tallet. Folk tror kanskje at grønnsaker var ensbetydende med gulrøtter, tomater, løk, poteter og andre rotfrukter. Tradisjonell norsk husmannskost er ikke lenger enerådende på kjøkkenet, og andre lands mattradisjoner har vist oss at middag kan være noe mer enn mors kjøttkaker i brun saus. Dette er et ubetinget gode for oss som ønsker å leve i Hakkebakkeskogen.

Det finnes en grunn til å spise kjøtt: Det smaker godt. For moralske vegetarianere er det likevel feil å drepe noe levende og spise det.

Moderne kjøttindustri er en uhyggelig sløsing av ressurser. Seks milliarder mennesker kan ikke leve på samme måte som noen tusen homo erectuser gjorde i forhistorisk tid. Fremtiden er vegetarisk.

Please do flame.