Setting: Hos Fonzey
Dose: 2-c-t-2
30mg på meg og 70mg på Affa og Fonzey

Den siste syreturen ga meg mye å tenke over. Mye mer dyp og selvanalytisk enn hva jeg selv trodde rett etter turen. Derfor følte jeg ikke for en ny tur på en stund. Ikke før nå nylig. Både Affa og Fonzey skulle avgårde av forskjellige grunner så vi var nødt til å ta en god tur sammen før de dro.

Jeg og Fonzey hadde sittet en stund og tatt noen trekk, mens vi ventet på Affa. Han var ganske forsinket, men dukket opp til slutt. Man trenger så ekstremt lite av 2c-t-2'n, så for å beregne opp riktige doser var den blandet med sprit. Fonzey og Affa starter med 30mg hver. Affa fikser ikke smaken og holder på å brekke seg. Selve stoffet smakte ikke så mye, men det var blandet i heksebrygg(diverse sprit). Jeg tar min dose på 30mg, før Affa og Fonzey 20mg til hver. Siden det er min første opplevelse med stoffet starter jeg litt rolig. Heller for lite enn for mye. Ikke at 30mg er så lite for det ligger akkurat mellom hva Erowid karakteriserer som vanlig og heavy dose. Vi sitter og ser på tv, mens vi venter på at rusen skal ta tak i oss. Etter 1-2timer er vi godt inne i det det, og rusen bygger seg fortsatt oppover. Vi bestemmer oss for å gå ut en tur. Affa og Fonzey har på seg sånne utedressser som er bukse og jakke i ett. Akkurat som de parkdressene vi alle brukte som små. Jeg derimot har ikke en slik og det er litt kjølig ute så jeg får låne en frakk av Fonzey. Det er ikke en hvilken som helst frakk men en damekåpe. Følte meg ganske kul der og da Vi begynner å gå ned en liten vei for å komme til stranden. Jeg titter nedover veien og plutselig er den blitt 200m lang. Jeg ser på Fonzey og da jeg ser tilbake har veien fått tilbake sin opprinnelige lengde på 5-10meter. Jeg blir litt sjokka over hvor tura jeg faktisk var, men var godt fornøyd siden turen faktisk var igang.

Alle koser seg stort, men Affa spyr fra tid til annen. Etter en stund kommer vi til en bro. Vi blir stående og ta en del bilder som minner fra turen. Da vi kommer på andre siden av broen ser vi tilbake på stedet vi hadde stått for et par minutter siden. Plutselig føler jeg det som jeg er blitt flyttet et par minutter fram i tid, for på andre siden av broen kan jeg se hva vi drev med. Fonzey så det også. Vi står en liten stund og ser på oss selv før vi går ned til stranden. Jeg så veldig mye lys osv. på turen. Så veldig mange lys i sidesynet og bak meg, men da jeg rettet blikket mot det var det alltid borte.

Vi ankommer stranden og den er blitt VELDIG stor. Hvertfall iforhold til hva jeg er vant til. Vi tusler bortover mot vannet for å sette oss ned. Mens vi går mot vannet får jeg følelsen av å være på sjøen. Måten alt vugger på om man sitter i en båt på rolig sjø var blitt kopiert til gressplenen vi gikk over. Hadde det ikke vært fast grunn hadde det nesten vært som å gå på vannet. Vi kommer oss til slutt til selve stranden og vi setter oss ned. Lysene jeg nevnte tidligere er nå sterkere enn noengang og vi tror hele tiden det kommeR biler, etc. Det hadde kanskje noe å gjøre med at hovedveien lå 200-300meter unna(med billyder, etc.). Plutselig kommer en hund løpende over gressplenen. Eieren kom ikke, så vi trakk den konklusjonen at den var ute og luftet seg selv. Vi holdt på å le oss i hjel for den så ut som den hadde sin helt egen agenda akkurat som vi hadde vår. Fonzey sier at jeg har blitt lilla, og jeg blir litt bekymret siden jeg tror han mener det bokstavelig talt. Etter litt studering av hendene mine finner jeg ut at jeg faktisk ikke var lilla Da jeg ser på bakken er den blitt forandret. Er ikke lenger en sjø, men vanlig grunn igjen, og nå gikk det sjokkbølger på kryss og tvers. Akkurat som om bakken bølget bortover. En liten stund kunne jeg også trampe slik at jeg kunne lage mine egne sjokkbølger. Jeg hadde med meg mp3spiller og skrur på noe psytrance. Jeg opplever den samme energien i meg som på knips og begynner å danse litt for meg selv. Ganske artig ettersom jeg hadde discolys osv. Lysene jeg nevnte tidligere fungerte som spotlights som fra tid til annen lyste opp. Itillegg til dette er himmelen et sammensurium av farger. Da jeg så på himmelen lyste månen med et blågrønt skjær og selve himmelen var i konstant bevegelse med farger osv. Tilbake til dansingen. Da jeg lukket øynene mine hadde jeg ganske heftige Cev's, samtidig som jeg hadde et indre bilde av kroppen min. Jeg kunne på en måte se hender, armer, osv. bare at de nå lyste av livskraft. Så da jeg danset kunne jeg på den måten se mine egne bevegelser selv om jeg hadde øynene lukket. Ganske artig.

Vi begynte til slutt å bli kalde, så vi vender nesen hjemover. På veien tilbake går vi forbi et sted hvor det er fest. Alle de fulle folkene virket som usivilserte tullinger som bare ravet rundt. Der var de i sin "lille" verden, mens vi vandret fornøyd forbi i vår "store". Vi annkommer til slutt Fonzeys residens og stikker inn på rommet hans. Vi skrur på litt Infected og står og danser littgrann. Vi orket ikke danse så lenge, så vi henter noen madrasser, skrur på Hellborg og legger oss ned for å slappe av. Da jeg så på forsterkeren til Fonzey var det som om alle knottene og bryterne skled 5cm til venstre, og så 10cm til høyre. Frem og tilbake. Jeg lå og så på dette en stund, før vi henter noen gulrøtter. Det er lenge siden gulrøtter har smakt så godt og vi prater om sist vi spiste gulrøtter med like stor glede. Det var i barndommen og vi blir liggende en stund og prate om den. Alt det morsomme vi hadde glede av før, og hvordan en tur er med på å gjenopplive disse gamle gledene. Vi begynte å prate om Thomas toget og hvor morsomt det i sin tid var. Vi husket ikke hva alle vennene hans het og hvordan de så ut, så vi stuker verre på google for å finne fram. Vi fant svaret tilslutt, men det var bare navn så vi ga opp. Fonzey skrur på noe klassisk musikk. Første gang jeg har hørt på det på tur. Kanke si jeg angrer. Vi prata om hvor sinnsykt geniale de gamle komponistene var, og hvor virkelig fantastisk musikken deres var. Første gang jeg har hørt klassisk med så stor innlevelse. Sangen handlet egentlig om en elv, men jeg så for meg natur istedet. Elver som rant og trær som vokste. Da jeg var liten synes jeg slik musikk var kjip, men nå skjønte jeg virkelig hvorfor de store komponistene var sin tids superstjerner. Vi pratet også mye om hvordan det må ha vært for pioneerene innen psykedeliske. De må jo ha trodd at de kom til å revolusjonere verden med disse "nye" stoffene. Det gjorde de jo forsåvidt på en måte og, men ikke på det viset det hadde sett for seg.

Etter en stund stikker vi opp i stua. Vi har nå tura i 5timer og har fortsatt 50mg igjen. Det er for lite å spare på og for mye for å kaste, så Affa og Fonzey tar 20mg til hver. Jeg er ikke keen på mer. Var veldig fornøyd med den rusen jeg hadde der og da. Vi mekker opp en joint og blir sittende å se på VH1 og VH1 Classics en god god stund, før vi stikker ned igjen. Musikkvideoer og filmtrailere er det mest geniale man kan se på tur. De er på en måte som små filmer, og såpass korte at man ikke mister fokusen. Vi sitter mang en gang og lurer på om det vi ser er halliser eller den faktiske musikkvideoen. Vi kommer fram til at det er ganske 50-50. Noe som var litt kult var at tv'n ble "større". Fargene "gled" på en måte ut av skjermen. Etter å ha sett musikkvideoer en stund stikker vi ned igjen på rommet til Fonzey hvor vi legger oss på hver vår madrass. Klokken er nå 4-5 og vi begynner småslitne i hue. Vi skrur av det meste av lys og Fonzey lager en spilleliste med en del Motown-classics og annen chill musikk.
Slik ligger vi til vi sovner i 7-8tiden.

Super tur, men ganske annerledes enn hva jeg hadde forventet. Var heftig med hallusinasjoner, men lite av den selvinnsikten og filosoferingen jeg får på sopp\syre. En grei og kos tur, men følte meg på ingen måte mettet i etterkant, som jeg føler etter en heftig sopp\syre tur. Denne rapporten er ikke akkurat som jeg opplevde det, men så nærme det lar seg gjøre. En psykedelisk opplevelse er ikke det letteste å sette ord på.