Jeg kan ta utgangspunkt i hva (faen) jeg vil, fordi loven skal fortsatt dekke det på en rettferdig måte. Selvom en teoretisk hendelse er slik at jeg "ikke kan gå utifra det hele tiden", så skal det ikke bety at hvis det skjer en gang så spiller det ingen rolle hva loven sier om det.

Loven skal dekke det på en rettferdig måte, det er jeg enig i. Men ingenting blir rettferdig hvis dere skal lempe hele ansvaret over på jenta. Jeg skjønner ikke hvordan du får til det.

Ja, hvis jeg vil ha barnet er det rettferdig at jeg betaler en sum. Men nå har det seg slik at abort finnes, og abort er lovlig, altså er det et helt åpent alternativ (som mange kvinner ikke er så lei seg over andre ganger). Da kan jeg si at jeg vil ikke ha ansvar for barnet. Hvis hun velger å føde barnet, må hun være innstilt på å ikke få fast cashflow fra en far som ikke vil ha barn. Er det så mye å be om? Kvinnen kan faktisk, hvis hun vil, nekte å føde barnet, altså ta fra mannen barnet sitt. Mannen kan ikke dette, men han burde hvertfall kunne frasi seg ansvaret, det skulle bare mangle. Jeg kan altså ikke si at hun må ta abort, jeg burde hvertfall kunne gi henne valget. Men å dekke hennes drøm om å ha et barn i 18 år, det må jeg få lov å ha meg frabedt

Jeg sier ikke det er rettferdig at kvinnen kan fjerne barnet, uansett hva mannen sier. Det er jævla urettferdig, jeg vet det, men det kan vi ikke gjøre noe med siden det er hennes kropp og reglene er slik. Det er faktisk en grunn til at dere skal gi barnebidrag, nettopp fordi dere var med på å lage barnet. Om dere mener dette ikke er en god nok grunn, så er det jo ikke noe vits i å diskutere med meg om det, når jeg synes det. For jeg kommer ikke til å endre den meningen.

I de fleste tilfeller rir heller ikke folk nakne rundt på flodhester og skyter i hjel folk med pil og bue. Til tross for det, vil de nok få straffen sin hvis noen velger å gjøre det.

Jeg har "hørt" veldig lenge. Har lest meg gjennom flere sider med dine meninger før jeg svarte på dem.