ivioyner, jeg vet ikke helt om jeg forstod Ditt poeng, min gode Herre.

Slik jeg oppfatter spørsmålet, så er det: Kan man si at noe virkelig er godt, og kan man si at noe virkelig er ondt? Dette er et spørsmål jeg selv ofte går og tenker på, og som jeg mener har en eviggyldig berettigelse.

Dette spørsmålet er jo også særligaktuellt i disse tider med kulturkollisjoner mellom Østen og Vesten; fordi går det ann å si at f.eks menneskerettighetene representerer noe som objektivt sett er det mest riktige (dvs. Gode, og som vi alltid burde kjempe for), eller er det slik at alt er relativt - og at ingenting er mer riktig enn det andre, og alle egentlig bare kjemper mot alle andre sin ideologi?

Så si at "alt såklart kan kokes ned til menneskedefinerte sannheter", det syntes jeg blir for skralt å hevde. Fordi selv om kanskje min egen logikk forteller meg nettopp det; så ønsker jeg så sterkt, så sterkt at det finnes en evigvarende, universal etikk - som skiller Mennesket fra Dyret, og som definerer de gode menneskene fra de onde.

- Et sidespor er forøvrig at dersom det er slik at alt er menneskedefinerte sannheter, så frigjør i praksis dette mennesket fra skam. Skam vil, dersom det virkelig er slik, miste sitt eksistensgrunnlag. Det er jo en hyggelig sideeffekt av etikkens død :-)

*redigert litt av crew*