Ok, chill :P Så vet jeg ikke hva du har vært igjennom, vet bare at mange som ikke har PEILING mener det samme. Og de som sitter igjen, vel, i både min situasjon og venners, så er har det faktisk vært "de som sitter igjen" som har vært veldig stor grunn til tankene. Det er ikke synd på mor og far som sitter igjen hvis de ikke har vært tilstede, hørt etter, langt merke til hva ungen har sagt/gjort, kanskje slått/skjelt ut for ikke noe.. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, ja det er synd på de etterlatte hvis det er grunn for det. Hvis de har bidratt til det, så får de sitte der med samvittigheten. De kunne faktisk oppført seg bedre. Sier ikke at det ikke er synd på dem om de er "normalt sinte" klart foreldre må si ifra iblant, men det gjelder ikke alle foreldre. Noen er et helvete å bo med.

Det finnes aldri èn absolutt sannhet.

Syns det er utrolig dumt at noen velger å ta livet sitt. Man veit jo ikke hva som kommer, så hvorfor ikke bare vente å se? Dø skal man jo før eller senere uansett.
Men på den andre siden så krever det jo ekstremt mye mot for å faktisk gå så langt at man tar selvmord, så om noen velger det så må man nesten bare respektere det.. Det er ihvertfall ikke en feig handling.