WoW er bare en eneste jævla stor samlemani - som skaper avhengighet. Har selv flere venner som har blitt fullstendig oppslukte av spillet. Her er det ikke snakk om 3-4 timer fire ganger i uken. Her snakker vi om 8-12 timer daglig.

De har mindre kontakt med (andre) venner, og det går særlig hardt utover studiene deres. De virker fortsatt til en viss grad normale - de fester fortsatt en gang eller to i uka, en sjelden gang går de på kino osv, men allikevel tilbringes nesten halve døgnet med WoW.

Det verste er at de ikke engang har noen mening om hva som er så morsomt med å knerte Ragnaros gang på gang. De er langt forbi det stadiet at de trenger looten... raidinga har blitt en vane.

Jeg holdt selv på å la meg trollbinde av spillet sist høst. Det tok ikke lang tid før jeg begynte og droppe forelesninger, gruppesamlinger etc. Heldigvis innså jeg en dag at WoW er et av de mest idiotiske - og mest tidkrevende - tidsfordriv. Jeg sluttet ganske brått, og har ikke savnet spillet siden.

Vennene mine sliter dog fortsatt. Drittspill. Problemet er at det nesten ikke er noen utenfor deres nerdekrets (av mangel på bedre ord) som aner noe om problemet deres. De lyver til familie og venner om hvor mye tid de bruker på spillet. Og om jeg forsøker å hinte frampå om at de kanskje spiller litt vel mye veksler reaksjonene stort sett mellom et trekk skulderen og et skjevt smil, og kjefting og surmuling.

Og bare så det er klart. Personene jeg snakker om her var ikke datanerder før WoW ble sluppet. Og for bekjente virker de nok fortsatt som om de er de samme gamle gutta. Så til dere som sier dere ikke kjenner noen av disse skrekkeksemplene det snakkes om: sorry, du gjør nok det.

Møkkaspill.