Klag på han. Gi han dårlig samvittighet! Og kanskje viktigst av alt, tving han til å snakke med deg om noe annet enn wow.

--

Har spilt wow jeg også ^^.Hadde >90% attendance i et relativt stort guild på ragnaros. Vi raida hver dag. Jeg var godt fornøyd med tilværelsen selv om skolen gikk dårlig, venner gadd ikke ringe mer osv. Jeg var i det hele tatt veldig dårlig opplagt og umotivert når jeg gjorde noe annet enn å spille. Jeg sluttet for rundt en måned siden. Da jeg innså at jeg løy til venner og bekjente om playtimen min (~75 dager på 11 måneder. 30-40 av dem siden jul), om hva jeg gjorde kvelden før og om hvorfor jeg ikke kunne være med på kino eller fest skjønte jeg at det hadde gått for langt. Faktisk klarte jeg ikke å se hvor mye jeg egentlig spilte selv før jeg sluttet. Det gikk brått opp for meg at ettermiddagen ikke varer fra 3 til 7 (da vi startet raids). Jeg fikk tid til å kjede meg igjen, det var en merkelig følelse.

Det største problemet jeg hadde og fortsatt har med World of Warcraft er at det altid finnes en som spiller i nærheten. Man får pokker ikke fred fra spillet. Bare i klassen er det to no-lifere (var en til, men han mista kontrollen og slutta) i tillegg til 2-3 casual spillere. På jobben er det 4 som spiller. Heldigvis er jeg velsignet med en vennegjeng uten mange wow-fantaster, men det er en som spiller der og. Den konstante praten om hva slags item man fikk kvelden før, om idiotiske patch notes, om forskjellige talent-builds, dårlige/irriterende encounters også videre gjør det umulig å komme seg unna; uansett hvor mange items jeg disenchanter eller hvor mange biter jeg knekker cd-ene i.

Mange snakker om hvor mye de har lært av wow. La meg se... Nei, jeg har lært fint lite. Det gikk nok litt fortere å skrive engelsk etter hvert og jeg lærte meg sikkert noen nye uttrykk, men det er det. Face it, om man lærer noe om organisering eller hvordan man skal oppføre seg i en gruppe mens man spiller har man absolutt ikke noe å gjøre "der ute". Hverken som leder eller medborger. Jeg regner med at mange hisser seg opp over dette, jeg skjønner hvorfor. Jeg ser også at noen kan føle at de lærer en del. Men sånn jeg ser det trenger man ikke spessielt gode lederegenskaper å lede et raid eller et guild for den saks skyld. Å være en del av samfunnet ingame krever heller ikke mye innsats. Liker du ikke en kar er det bare å ignorere han om du vil ungå en konflikt.

Jeg tror ikke WoW eller andre mmorpg er noe stort samfunnsmessig problem. Selvfølgelig kan det bli ille for den enkelte, men vi trenger ikke å overdrive det så voldsomt. Det er jo ikke slik at man får varige skader av å spille bortsett fra noen dårlige karrakterer og færre venner.

WoW er et fantastisk godt laget og gjennomført spill. Det er underholdende fra ende til annen og det bygger på en god historie (om man gidder å sette seg inn i den). For min egen del er jeg glad så lenge jeg ikke kan spille, for om jeg kan spiller jeg 24/7. Men jeg ser ingen grunn til at de som har et snev av viljestyrke skal slutte å spille