Jeg er klar over at kristendom ikke er kristendom, og at det finnes både gode og onde kristne. Jeg har selvsagt mye mer respekt for en soldat i frelsesarmeen som har via livet sitt til å hjelpe mennesker som har havna utenfor samfunnet, enn jeg har respekt for psycho-fundamentalistene i Livets Ord og slike sekter. Men det generelle problemet med kristendommen, andre religioner og lignende overtro er at den er så etablert i samfunent og så allmen akseptert at vi tror det er naturlig å ha en slik tro. Hvis en person står fram i offentligheten og sier han har daglige samtaler med Elvis eller Hitler vet vi alle at personen er gal, men hvis man har samtaler med Jesus er det av en eller annen grunn greit. Det er dette jeg ikke lengre aksepterer.

At mennesker finner støtte i religion og spiritisme er på en måte bra, men likevel er det katastrofalt at det er slik. Jeg er absolutt ikke for å forby ting, eller sensurere meninger jeg er uenige i, men jeg er lei av at religion "slipper så lett unna", hvis du forstår. Jeg godtar ikke lengre at man skal godta det jeg oppfatter som en akseptert galskap, som i tillegg har ødeleggende konsekvenser.

Hvis jeg river ned folks livsgrunnlag, som du sier, så får det heller være. Kanskje enkelte trenger litt motstand så man til slutt stikker fingeren i jorda.