Sitat av
Tynnedekk
Jeg er under 40 år. Der jeg vokste opp og har bodd i voksen alder har det aldri vært vanlig. Det nærmeste jeg har kommet å klemme en mann er å håndhilse og gi en high Five. Mens andre plasser i Norge er det kanskje like fjernt å se to menn håndhilse som det er for meg å se to menn klemme. Men syns det er litt interessant at det er såpass store forskjeller innad i samme land
Underlig. Om jeg treffer en god kompis jeg kanskje ikke har sett på to år, da kan jeg virkelig ikke håndhilse på ham. For det sender jo ikke ut de signalene jeg ønsker. Om det er en som har vært nær og god kompis ville det føltes fullstendig merkelig å skulle håndhilse når en treffes etter 2 år.
Om jeg hadde blitt møtt med kun en utstrakt hånd og ingen klem ville jeg automatisk tenkt at her har livet gått videre og den gode kompisen nok ikke ser på meg som en nær og
god kompis lenger. For slik er jo livet noen ganger, folk kommer og går i livene våre. Jeg ville tenkt at jeg har gått fra en nær venn til å bli en bekjent.
Selv en håndsrekning eller en klem "spør" man om. Folk kan ha opplevd slåsskamp, kidnapping, overgrep. Andre er hyperviligant fra langvarig psykologisk abuse
Jeg har kompleks ptsd men jeg klemmer likevel. Men jeg klemmer jo ikke fremmede. Jeg klemmer heller ikke bekjente, med mindre det er nyttårsaften eller cupfinale. Jeg sier ikke at du tar feil - folk har definitivt forskjellige krav til intimsone. Men jeg tror at selv folk som har opplevd mye dritt kan klare å uttrykke følelser med kroppskontakt på mennesker de stoler på og er trygge på.
Når vi begynte å snakke om å klemme venner trodde jeg det var underforstått at det var folk en var mer nærme enn bekjente.
Sist endret av _abc_; 4 uker siden kl. 19:05.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.