Hei.

Ikke helt rusrelatert kanskje, men relevant. Jeg har i 5-6 år stått fast på alt fra høye til lave doser Oxycontin og Oxynorm. Hatt døgndoser på alt fra 200mg til 30mg. Har naturligvis alltid hatt abstinenser ved nedtrapping.

Nå er ønsket fra sykehus at jeg skal kutte helt, men dette er svært belastende da jeg er psykisk langt nede fra før med blandt annet psykoser.

Fastlege har i dag avgjort at han synes det er best med legemiddelassistert slutt, ergo henvisning til LAR (brukte en annen forkortelse, jeg husker ikke hva). Vi ser at vi må øke dosene igjen fordi jeg blir så sinnsykt dårlig, og kroppen ikke er med på nedtrapping. Jeg får såpass alvorlige abstinenser at han har valgt å avbryte nedtrapping. Jeg er i dag ikke på høyere doser enn 20mg i døgnet, noe som høres lite ut, men vi må øke igjen og det føles som en nedtur.

Jeg har ingen erfaring med dette, annet enn at jeg er fullstendig klar over at det handler å bytte et opiat med annet og har lest mye, samt erfaring med venner i LAR. Målet er en stabil hverdag for meg etter lang tids bruk av opiater, og jeg vet at oppstart av medikament behandling for dette handler ofte om livet ut fordi det blir enda verre å trappe ned erstatteren. Men vi har virkelig forsøkt, og jeg ender opp i psykiatrien med psykoser og selvmordstanker som forverrer det hele.

Spørsmålet mitt er hvorvidt det er vanlig at man henvises når det ikke nødvendigvis er snakk om misbruk. Det er snakk om langvarig medisinsk bruk. Jeg er forberedt på dette, og tror dessverre det oppriktig er eneste vei for meg til en stabil hverdag. Samtidig føles det tabu... Er og redd for å avvises, at det ikke tas like seriøst når det er medisinsk osv.

Legen gjør jo dette fordi total slutt ikke ser ut til å la seg gjøre uten for mye risiko. Jeg har også et barn, og er livredd for at en henvisning vil gjøre noe negativt i forhold til at jeg får se barnet mindre eller at jeg vil bli stemplet. Jeg har ikke daglig omsorg. Og dette er også endel av årsaken, fordi det er ønske om at jeg skal klare å være mor...

Håper på konstruktive tilbakemeldinger, da dette ikke er en enkel kamel å svelge. Jeg har lest mye, og vet på mange måter hva jeg begir meg ut på ved å godta dette. Trenger kanskje bare noen oppløftende ord, synes dette er vanskelig.

Kan legge til at en annen del av utfordringen er at jeg nå har bruk av benzo og sovemedisiner for å i det heletatt klare å komme ned i disse dosene. Det er ønskelig at også dette naturligvis seponeres... Det lar seg bare ikke gjøre når jeg er så abstinent og de kroniske smertene øker samtidig. Slutt er forsøkt over lang tid...