“Terrorisme” er et sludder-begrep, en følelsespreget vrangforestilling, som ved på overflaten å betegne vold mot sivile, men samtidig utskiller ikke-statlig vold fra statlig vold i fryktbetonte ordelag og gjør det til gjenstand for massivt offentlig hysteri, er ment å hvitvaske statlig vold mot sivile. Effekten ser man tydelig i innlegget ditt. I siste ende gjør det en forsvarsløs mot irregulær militær motstand, fordi man har oppgitt å analysere de enkelte og vidt forskjellige beveggrunnene og strategiene (eller fraværet av dem), samtidig som brutaliteten og volden inherent i en slik fascistoid, umenneskeliggjørende konseptdannelse uvegerlig fører til mer “terrorisme”, ikke mindre - som USA fikk erfare.

William Odom: As many critics have pointed out, terrorism is not an enemy. It is a tactic. Because the United States itself has a long record of supporting terrorists and using terrorist tactics, the slogans of today's war on terrorism merely makes the United States look hypocritical to the rest of the world.

Richard Falk: There is a serious ambiguity as to the nature of terrorism. The mainstream usage associates political violence directed at civilian targets as terrorism, if and only if perpetrated by non-state actors. [i]f "terrorism" as a term of moral and legal opprium is to be used at all, then it should apply to violence deliberately targeting civilians, whether committed by state actors or their non-state enemies

Israel begår slik “terror”, og Sør-Afrikas anklage for ICJ, som jeg har skrevet tidligere i tråden, leverer omfattende dokumentasjon på intensjon om folkemord på høyeste politiske nivå i Israel. Hva tror du "no food, no water, no electricity, no fuel, no medicine" betyr? Den internasjonale domstolen mener det er seriøse grunner til å anskue Israels krigføring som folkemord. Det er selvfølgelig intensjonell krigføring mot sivile. Det er tusenvis av eksempler - videoer - på dette overalt på nettet, hvis man ikke gjør seg store anstrengelser for å se vekk.

Hamas-angrepet - ja, Hamas selv - utgjør innlysende og åpenbart en reaksjon, på palestinernes mangeårige og brutale undertrykkelse under Israel. En undertrykkelse - og utryddelse - som er innskrevet i den israelske statens ideologiske grunnstruktur, og som forutsigbart genererer en tilsvarende hatsk reaksjon. Et jødisk liv er ikke mer verdt enn et muslimsk, et israelsk liv ikke mer enn et palestinsk. Som ingen annen forbrytelse må folkemord avverges og stoppes, og dette innebærer nå at Israel legger ned våpnene og inngår i samtaler om en statsdannelse som ikke begunstiger én befolkningsgruppe på bekostning av en annen.

Du spør retorisk om “Israel bare skal la seg utrydde”. I fraværet av en fredelig løsning er det det det kommer til å ende med. Kan du se for deg noe annet? Israel satser alt på USAs evige urivaliserte førerposisjon i verden, hvilket er galskap. I motsetning til f.eks. Russland (tradisjonelt) har ikke Kina noen grunner til å være spesielt involvert eller investert i det israelske prosjektet, og denne globale førerstillingen kan rakne av andre grunner.

Kanskje er det allerede for sent - denne uhyrligheten vil ikke lett glemmes. Og mens barn etter barn rives i stykker av bomber eller segner om av sult (“children are starving at the fastest rate the world has ever known”), står sionister og insisterer på at antisionisme er identisk med antisemittisme.

Du snakker om sinnssyke … Denne analysen, av psykologien som ligger til grunn, er inne på noe viktig.