Jeg tror ingen føler seg 100% vellykket. Det er alltid noe som «mangler» i livet.

Jeg har hus, barn, jobb og gjort det meste jeg hadde tenkt meg. Eneste som gjenstår er drømmen om å skrive romaner, så jeg prøver å gjøre det i fritiden, men jeg synes at det er vanskelig å fokusere på skriving med barna i huset. Skal jeg vente til de blir større og flytter ut?

Selv om jeg skulle ha realisert forfatterdrømmen, vil det sikkert dukke noe annet som jeg «mangler». Men det er jo egentlig bra, det. For da har man noe å strebe etter.