Jeg sier at noen foretrekker å ikke bruke tid hver eneste forbanna dag på å lage mat (ikke alle verken kan eller vil lage "høykvalitetsmat", på samme måte som at flere og flere velger dekkhotell og ikke skifte dekk på bilene sine selv). Som CityMaid så fint sier, "Hva er fritiden din verdt?"
En gjennomsnittlig nordmann lever 81 år, og hvis han ikke lager mat de første 18 årene selv så er det 23 000 dager. Bruker du 3x15 min per dag så er det 17 250 timer. Dersom du skal bruke 3 timer hver dag så er det 69 000 timer. Noen vil heller betale for lettvint mat og spare 51 750 timer iløpet av livet som kan brukes til helt andre ting (uavhengig av hva du velger å bruke tiden på).
Når vi griller så gleder jeg meg mye mer til ventepølsen enn til whatever-the-fuck-marinert-greier som tar 10 ganger lenger tid. Jeg har ingen kvaler for å innrømme at det skal lite til for å gjøre meg lykkelig, uansett hvor mye gruppepress samfunnet dikter opp. Du gjør med ditt liv hva du ønsker, og så gjør jeg med mitt liv hva jeg ønsker, og så lenge vi ikke negativt påvirker hverandre, hvorfor i det hele tatt gi faen i hva den andre gjør?

Jeg kan skjønne moralpreken på freak når det gjelder alt ifra utpressing til narkobruk, men å komme med moralpreken som du gjorde? Det skriker bare "du kan lage mat og det er det eneste du har å være stolt av i livet". Svar på det trådstarter spør om, og hvis ikke, hold kjeft.