Trodde brukeren agrumenterte for EU og i siste setning bare "neh. Mer samarbeid gjennom EØS for holde".
Mitt forenklet syn er at
- Vi må nok gjøre en del konsesjoner på naturressursene våre. Intranasjonale regler rundt fordeling av fiskeressurser gir mening når mange land deler på fiskeressurser i Middelhavet, Nordsjøen og Østersjøen. Det gir mindre mening om det åpner opp for utenlandsk fiske i norskehavet. Det samme gjelder olje. Jeg er grådig her.
- Jeg hadde vært mer for EU medlemskap om det var et stort flertall for det i befolkningen. EU blir en enda større syndebukk om det blir tvunget over Norge. Jeg tror ikke at et simpelt flertall holder.
Det er fullt mulig å være for EU men ikke for medlemskap i EU.
Slik det er nå har EØS vært en katastrofe for den norske arbeidslivsmodellen som har vært den beste i EUropa. EU har ikke bidratt med annet en fagforeningsknusing her på bjerget.
Du må nesten komme med en kilde på at EU driver med fagforeningsknusing. Det er en sterk påstand.
Og ESA som er et overvåkningsorgan for EU vil selvsagt blande seg inn i forsøksprosjektet med å forby bemanningsbransjen i Oslo.
Det å bruke
saker som ikke er ferdigbehandlet som eksempel på problemer med EU skaper en hypotetisk og uproduktiv debatt hvor folk kan mene det de vil basert på hva de tror kan skje. Dessverre er det en vedvarende gjenganger i EU debatten og en uting.
Om EU er så urimelige burde vi kunne diskutere saker som er ferdigbehandlet av EU domstolene. Jeg hører gjerne om dem. Grav dem frem folkens, jeg vil lære.
Jeg vet ikke om du har satt foten din i en norsk industriarbeidsplass de siste årene. Men for meg som jobber i et internasjonalt miljø her på bjerget, så kan jeg si det har blitt en katastrofe takket være direktiver vi udemokratisk blir tvunget ned over hodet.
Likevel så synest jeg argumentene for å måtte avgi hele suvereniteten vår er svake.
Jeg syntes at
argumentet "Følg våre felles lover eller så kan du ikke selge til oss" stiller sterkt. Faktisk, så er det ikke et argument engang, det er realiteten av maktbalansen vi sitter i som et knøttlite land på 5 millioner folk.
Norge vil ikke magisk trylle frem masse forhandlingsmakt fordi vi ikke deltar i EU. Og om våre 26 naboer har bestemt seg for noe, så kommer vi neppe til å klare å overstyre det.
Ikke uten konsekvenser. Ikke uten å måtte gi fra seg muligheten til å delta i markedet.
Landspesifikke standarder erstattes av europeiske standarder. Dette har enorme effektiviseringsfortrinn: Får man et produkt godkjent i ett land, får man det godkjent i alle EU-land. Det kan imidlertid bare være én instans som avgjør tvister, og det er EU-domstolen. Det hadde britene problemer med å svelge.
Hvordan Norge skulle få en avtale om generell markedsadgang uten å godkjenne EU-domstolens overhøyhet, er vanskelig å se for seg.
Kronikk fra professor i Europaforskning Erik Oddvar Eriksen i Aftenposten
ansiksløse hoder i Brussel
Om du tror at de som jobber innen EU systemet er ansiktsløse byråkrat karikaturer så sier det egentlig mer om din ignoranse enn noe annet.
Jeg bryr meg om at platformer må stilles til større ansvar for konsekvenser av utrulling av maskinlæringsmodeller som påvirker samfunnet. Jeg kan gå inn på siden til
Center for algorithmic transparency og se kontaktinformasjonen og bilde til alle ansatte. Eller møte dem på et Hackathon de arrangerte 10 dager siden i Brussel.
Om du vil finne en spesifikk ansiktsløs byråkrat så kan du ringe
hjelpetelefonen til EU og de vil peke deg i riktig retning.
Sist endret av Vekst; 12. februar 2024 kl. 10:46.